Israel har innrømmet å ha utført angrepet som drepte syv ansatte i matvareorganisasjonen World Central Kitchen (WCK) natt til tirsdag. Arbeiderne var fra Australia, Storbritannia, Palestina og Polen, en av dem var dobbelt statsborger i Canada og USA.
Israel slo til mot en konvoi av arbeidere hvis kjøretøy var merket med organisasjonens insignier. Israel har benektet at de bevisst hadde angrepet WCK-ansatte og kalte slaget en feil.
For hendelsesflyt det er to alternativer, anslår Utenrikspolitisk Institutts besøkende ledende ekspert Olli Ruohomäki. Enten var det en ulykke som skjedde i krigens tåke, eller et angrep gjort med vilje eller hensynsløst.
Ifølge Ruohomäki, selv om angrepet på hjelpearbeiderne var en ulykke, oppstår fortsatt spørsmålet om hvilken informasjon ordren om å åpne ild ble gitt.
«Av bildene å dømme hadde (hjelpearbeidere) en pansret bil, men slaget gikk gjennom taket. Du gjør ikke ting som dette tilfeldig, det var ikke et streifskudd. Noen ga ordre om å åpne ild, sier Ruohomäki.
Kilder Det sa den israelske hæren tirsdag for den israelske avisen Haaretzat angrepet skyldtes den dårlige disiplinen til befalene som opererte i felten og det faktum at «alle i Gaza gjør det de vil» – ikke på grunn av manglende koordinering mellom de israelske væpnede styrkene og hjelpeorganisasjonene.
Ifølge Haaretz er det foreløpig uklart om noen høyere myndighet godkjente beslutningen om å åpne ild mot konvoien.
Situasjonen er ikke enestående. I 2006 gjennomførte Israel et luftangrep i Sør-Libanon, som drepte en finsk FN-offiser. For nesten 20 år siden fantes det aldri en endelig forklaring på situasjonen, slik Israel har lovet om det siste angrepet.
– De israelske væpnede styrkene visste nøyaktig hvor FN-stillingene var i Libanon, sier Ruohomäki.
«Atferden til de israelske væpnede styrkene på Vestbredden er også veldig triggersensitiv.»
I 2022, en palestinsk-amerikansk journalist som jobbet som korrespondent for al-Jazeera Shireen Abu Akleh døde mens han rapporterte om israelske militæroperasjoner i Jenin på Vestbredden.
Israel innrømmet at Abu Akleh «svært sannsynlig» ble drept av israelsk brann. Ingen har imidlertid blitt holdt ansvarlig for handlingen, selv om for eksempel USA allerede da krevde en forklaring på hva som skjedde.
WCK kunngjorde kort tid etter angrepet at han innstilte arbeidet i Gaza. Siden den gang har i hvert fall de amerikanske humanitære hjelpeorganisasjonene Anera og Project Hope kunngjort stans av operasjonene.
«Selv om vi forstår de alvorlige effektene suspensjonen vil ha på palestinerne, gir den økte risikoen for bistandsleveranser oss ikke noe annet valg enn å stanse operasjonene våre,» heter det i Aneras pressemelding.
Ifølge Ruohomäki må trolig mindre hjelpeorganisasjoner seriøst vurdere om de har forutsetninger for å fortsette sin virksomhet i Gaza.
De største organisasjonene, som FN og Røde Kors, vil imidlertid neppe stoppe sin virksomhet. Når det gjelder kommunikasjonen til organisasjonen Leger uten grenser, ble det onsdag bekreftet overfor HS at organisasjonen fortsatt fortsetter sin virksomhet i Gaza.
Ifølge Ruohomäki kan det med den nåværende informasjonen ikke konkluderes med at Israel hadde til hensikt å kaste ut hjelpeorganisasjoner fra Gaza. Det er imidlertid klart at situasjonen er vanskelig for hjelpeorganisasjoner.
«Operasjonsmiljøet er ekstremt farlig og det blir smalere.»
tirsdag Det britiske utenriksdepartementet innkalte den israelske ambassadøren til et intervju over angrepet. Andre land hvis borgere ble drept i angrepet har også sterkt fordømt det.
Det gjenstår å se om angrepet vil påvirke vestlige lands holdning til Israel, sier Ruohomäki.
«I sluttspillene er det bare støtten fra USA som er relevant.»
