NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg sa onsdag at medlemslandene vil diskutere en avtale for å øke støtten til Ukraina på en mer forutsigbar måte for å sende en melding til Russland om at de ikke kan vinne krigen, melder Reuters. De allierte ønsker å sette sammen en plan for å forsvare bistanden til Kiev dersom Donald Trump kommer tilbake til Det hvite hus etter valget i november. Men en konsensus blant de 32 NATO-medlemmene virker usannsynlig gitt at Ungarn er skeptisk og hevder at den ikke ønsker at den politisk-militære alliansen skal bli en offensiv.
Jens Stoltenberg og Peter SzijjartoFoto: Geert vanden Wijngaert / AP / Profimedia
Ved starten av NATO-toppmøtet i Brussel sa Stoltenberg til journalister at Ukraina trenger mer penger fra NATO over flere år.
Han nektet imidlertid å kommentere et mulig redningsfond på 100 milliarder euro for Ukraina.
NATO-sjef: «Vi må endre dynamikken i vår støtte»
NATOs utenriksministre møttes i Brussel for å diskutere hvordan man kan gjøre militær støtte til Ukraina langsiktig, inkludert et forslag om et fond på 100 milliarder euro over fem år og en plan sett på som en måte å «sikre» bistand til Kiev i møte med Trump .
NATOs generalsekretær Jens Stoltenbergs forslag vil gi alliansen en mer direkte rolle i å koordinere forsyningen av våpen, ammunisjon og utstyr til Ukraina i kampen mot Russlands invasjon, sier diplomater.
«Vi må endre dynamikken i støtten vår,» understreket Stoltenberg før møtet i Brussel.
«Vi må sikre pålitelig og forutsigbar sikkerhetshjelp for Ukraina på lang sikt, slik at vi stoler mindre på frivillige bidrag og mer på NATO-forpliktelser. Mindre på kortsiktige avtaler og mer på flerårige forpliktelser.»
Han nektet å bekrefte finansieringsnivåene og sa at målet var at en beslutning skulle tas på NATO-toppmøtet i Washington i juli, som vil markere alliansens 75-årsjubileum.
«Anti-Trump»-skjold
I henhold til planene vil NATO overta noe koordineringsarbeid fra den USA-ledede koalisjonen kjent som Ramstein-gruppen, et grep som delvis er ment å beskytte mot enhver reduksjon i USAs støtte dersom Donald Trump kommer tilbake til Det hvite hus, erklærte de diplomatene.
Til nå har NATO som organisasjon fokusert på ikke-dødelig bistand til Ukraina, i frykt for at en mer direkte rolle kan utløse en eskalering av spenningene med Russland. De allierte leverte milliarder av dollar i våpen på bilateral basis.
Diplomater sa at det er et økende syn i NATO om at tiden er inne for Ukraina å motta langsiktig militærhjelp, og at NATO er best egnet til å gjøre det.
Men NATO-tjenestemenn sier at det ikke er klart om de 100 milliarder euro vil bli akseptert eller hvordan finansieringen skal gjøres. NATOs beslutninger krever konsensus blant de 32 medlemmene.
Tyskland sier det er en «riktig og viktig» avgjørelse
Ved ankomst til samtalene beskrev Tysklands utenriksminister Annalena Baerbock forslaget som «riktig og viktig», og sa at bistand til Ukraina skulle betales gjennom «pålitelige og langsiktige strukturer».
Den latviske utenriksministeren Krisjanis Karins ønsket også forslaget til fondet på 100 milliarder euro velkommen, og antydet at bidrag kan være en prosentandel av hvert medlems BNP.
Men i et tegn på at en avgjørelse ikke blir lett, har Ungarn vist tegn til skepsis til i hvert fall enkelte elementer i Stoltenbergs forslag.
Utenriksminister Peter Szijjarto uttalte bestemt at «Ungarn vil ikke støtte noe NATO-forslag som kan bringe alliansen nærmere krig eller endre den fra en defensiv til en offensiv koalisjon,» sa regjeringens talsmann Zoltan Kovacs den X.
Belgias utenriksminister Hadja Lahbib sa at ministrene vil diskutere gjennomførbarheten av Stoltenbergs forslag og bidraget hver enkelt kan gi.
USAs utenriksminister Antony Blinken, som vil delta på møtet, sa tirsdag i Paris at NATO vurderer tiltak som kan tjene som den «nødvendige broen» for at Ukraina skal bli med i alliansen.
NATO har sagt at Ukraina ikke kan bli med mens det er i krig med Russland, men at det vil bli medlem på et tidspunkt.
NATO har vendt tilbake til den kalde krigens mentalitet, sier Russland
Russland sa onsdag at NATO har gått tilbake til en kald krigsmentalitet, ettersom alliansen fyller 75 år torsdag.
– I dag, i forholdet til Russland, har blokken vendt tilbake til den kalde krigens mentalitet, sa talskvinne for det russiske utenriksdepartementet, Maria Zakharova, til journalister.
Hun sa at NATO ikke har noen plass i den «multipolare verden» som Moskva sier de ønsker å bygge for å få slutt på USAs dominans, men at det fortsatt er Russlands fokus.
President Vladimir Putin satte i gang det han kalte sin «spesielle militæroperasjon» i Ukraina i 2022 med det uttalte målet om å hindre NATO i å utvide seg nær Russland. Men krigen har ført til en styrking av alliansen, som har utvidet seg til 32 medlemmer gjennom tiltredelsen av Finland og Sverige.
Vestlige regjeringer sier at de hjelper Ukraina med å kjempe for sin overlevelse i møte med russisk invasjon. Zaharova sa at NATOs historie er «full av aggressive eventyr som har brakt kriger og ødeleggelser til mange nasjoner», og at jubileet på torsdag ikke er grunn til å feire.
