LOS ANGELES — For en 23-åring har Reneé Rapp øvd mye på å si nei til mektige mennesker. Hennes første gang kom som 19-åring, da Tina Fey og Lorne Michaels tilbød henne en av hovedrollene i den nasjonale turnéproduksjonen av «Mean Girls»-musikalen.
Rent praktisk var Rapp knapt i stand til å avslå det. Hun trengte penger for å gjøre flyttingen fra hjembyen i North Carolina til New York permanent da hun prøvde å realisere drømmene sine om å bli popstjerne.
Selv om hun innrømmet at avgjørelsen var «på en måte vanskelig», var hun sikker på at hun kunne få noe bedre, og siterte oppveksten hennes, arbeidsmoralen og økonomisk trygghet som faktorer for denne tilliten.
«Jeg var også veldig heldig som hadde den villfarelsen av «Ja, jeg gjør det,» sa hun. «Jeg har virkelig en viss grad av tillit til meg selv når det kommer til jobb som jeg kommer til å finne ut av.»
Og det tok ikke lang tid før hun gjorde det. Noen måneder senere kom Fey og Michaels tilbake til Rapp med et tilbud om å spille Regina George i showets Broadway-produksjon, den første av mange muligheter hun ville si ja til.
Og selv om hennes innledende store gjennombrudd var skuespillerjobber, kastet Rapp ikke bort tid på å utnytte den berømmelsen for å oppfylle drømmene hennes om å bli plateartist. Hennes kritikerroste debutalbum, «Snow Angel», har gjort henne til en av The Associated Press» Breakthrough Entertainers fra 2023.
Hun spilte til slutt hovedrollen i den kommende filmatiseringen av «Mean Girls»-musikalen, som skulle komme på kino i januar, og spilte Leighton, en av hovedrollene i Mindy Kalings «The Sex Lives of College Girls», en voksende HBO komedie-dramaserie som bidro til å gjøre Rapp til et gjenkjennelig navn.
Men hun hadde en ny runde med trening som sa nei i år da hun bestemte seg for ikke å komme tilbake som en vanlig serie for den tredje sesongen, i et trekk hun håpet ville styrke identiteten hennes som popstjerne – noe hun hevder alltid har vært planen hennes.
Rapp demonstrerer en kunnskapsrik tilbakeholdenhet av Broadway-pipene sine i «Snow Angel», og omfavner en behagelig poplyd som balanserer lettlytting med gripende, noen ganger mørke tekster. Nå gir hun sin udelte oppmerksomhet til å lage musikk – ofte til det punktet hvor det blir altoppslukende.
«Jeg tenker på musikk som hvert sekund av hvert …,» slutter hun. «Jeg kan gå gjennom det verste på planeten Jorden, og alt jeg tenker i bakhodet mitt er som, «Å, dette er hva mitt neste album handler om.» Jeg bryr meg ikke om det er sykt. Det er hva jeg gjør.»
Men det er ikke bare Raps musikk som er sårbar. På ekte Gen Z-vis har hun vært ærlig på nettet om intime aspekter av livet hennes, inkludert det å være bifil og hennes kamp med spiseforstyrrelser.
Hun er stolt av den sårbarheten, men Rapp sa at ærlighet i rampelyset kan være et tveegget sverd.
«Jeg blir spurt om min seksualitet og spiseforstyrrelser som om det er høyre og venstre arm. Og på mange måter elsker jeg det fordi jeg har vært så utrolig åpen om det, og det er noe jeg virkelig, ikke liker å snakke om, men jeg føler at jeg vil,» sa hun. «Noen ganger tenker jeg at det følger med at jeg blir stilt mange dumme spørsmål og at jeg blir spurt om ting som gjør meg ukomfortabel, og så må jeg omdirigere i hodet mitt og si, «s—, ba jeg om dette?» Og så tenker jeg: «Egentlig, nei, det gjorde jeg ikke.’»
Å navigere hennes raske oppgang til berømmelse og disse betydningsfulle livsendringene midt i en pandemi ville være mye for enhver ung voksen å håndtere. Men Rapp mistet aldri synet av hennes opprinnelige mål om å være en popstjerne, og regnet alltid ut hvordan hvert tillegg til CV-en hennes ville bidra til å få henne dit.
«Det var akkurat som en velkommen velsignelse som var et middel til å komme til det jeg ønsket å gjøre,» husket Rapp om hennes opplevelser som skuespiller og Broadway-stjerne.
Med henvisning til det hun ser på som en dobbeltmoral med menn, sa Rapp at hun har blitt vant til at folk kaller henne bortskjemt eller verre for denne mentaliteten.
«Hvis jeg ikke bøyer meg bakover og tenker: «Herregud, jeg er så takknemlig. Jeg er så heldig som har denne muligheten,» og som å kysse hånden som mater meg, så er jeg et problem.»
Men et problem er noe hun sier hun er glad for å være.
___
For mer om APs 2023-klasse av banebrytende entertainere, besøk
