Retten til å streike lovendringene om restriksjoner trer i kraft på lørdag. Regjeringen foreslår at presidenten Alexander Stubb vil bekrefte lovene på fredag under presentasjonen av presidenten.
Statsminister Petteri Orpon Høyreregjeringen (kok) vil fullføre den første av sine store arbeidsmarkedsreformer når endringene i arbeidsfredslovgivningen trer i kraft.
Parlamentet godkjente de kontroversielle streikelovene i forrige uke med en stemme på 107-57. I tillegg til regjeringspartiene stemte representantene for sentrum og Liike Nyt for lovforslagene.
Opprinnelig, i regjeringens lovforslag, var tidsplanen at endringene i arbeidsfredslovgivningen skulle tre i kraft i begynnelsen av juli. Det ble imidlertid besluttet å fremrykke ikrafttredelsen av lovendringene til lørdag denne uken.
«I rapporten fra Arbeidslivs- og likestillingsutvalget er det ingen hindring for tidligere ikrafttredelse», arbeidsminister Arto Satonen (kokk) sa For Kauppalehti tidligere denne uken.
I fremtiden politiske streiker kan vare i opptil 24 timer og andre politiske kamphandlinger i opptil to uker. I tillegg vil støttestreik begrenses og meldeplikten knyttet til arbeidskamp utvides.
Oppreisningsbøter for brudd på arbeidsfreden vil økes betydelig. I fremtiden kan arbeidstakerforeningen eller arbeidsgiveren måtte betale en bot på inntil 150 000 euro. Nedre grense for refusjonsboten vil være 10 000 euro.
En kompensasjonsmulkt på 200 euro kan ilegges en enkelt arbeidstaker dersom han bevisst fortsetter en arbeidsstans som er dømt ulovlig av retten. Arbeidsgiver skal skriftlig gi arbeidstaker melding om at retten har erklært arbeidsstansen ulovlig.
Medfølende eller støttende arbeidskonflikter er begrenset til de som ikke har uforholdsmessig skadelige konsekvenser for utenforstående når fredsplikten råder. Ifølge Arbeids- og økonomidepartementet vil det meste av støttearbeidskampene som har vært i dag fortsatt være tillatt.
Varslingsplikten utvides slik at politiske streiker og støttestreik skal varsles senest sju dager før streiken starter.
Målet med endringene i arbeidsfredslovgivningen er å redusere forstyrrelser på arbeidsmarkedet. Ifølge departementet begrenser ikke reformen arbeidskamper som tar sikte på bedre arbeidsforhold i egen tariffavtale.
SAK-medlem I vår arrangerte fagbevegelsen sterke politiske streiker for å motarbeide regjeringens arbeidsmarkedsreformer og trygdekutt. De uker lange politiske streikene fryste Finlands utenrikshandel og jernbanegodstransport, men streikene fikk ikke regjeringen til å bøye seg til forhandlingsbordet.
Regjeringens andre sentrale arbeidsmarkedsreformer er fortsatt under forberedelse. Lovforslaget om økte lokale forhandlinger skal etter planen fremmes for Stortinget i juni.
Utarbeidelsen av den såkalte eksportledede lønnsmodellen pågår for tiden i en trepartsarbeidsgruppe. Målet er å legge fram regjeringens lovforslag for Stortinget til høsten.
