Arbeidsgivere og diskusjonene mellom lønnstakere om Finlands nye arbeidsmarkedsmodell endte uten resultater onsdag.
Sentralorganisasjonen for finske fagforeninger, SAK, avsluttet diskusjonene, da organisasjonen gjerne ville utvidet forhandlingene til også å omfatte andre arbeidsmarkedsreformer, som arbeidsfredslovgivning og lokale forhandlinger.
Regjeringen og arbeidsgiverorganisasjonene har ikke svart på SAKs henvendelse.
Formann Jarkko Eloranta var pessimistisk til fortsettelsen onsdag.
«På intet tidspunkt ble disse diskusjonene til forhandlinger. Det er ikke mye tid og ganske mange ting må endres for å komme tilbake hit. Det er ikke veldig sannsynlig,» sa han.
Arbeidsminister Arto Satonen (kok) stilte i begynnelsen av november en anmodning til organisasjonene om at de starter gjensidige diskusjoner om en arbeidsmarkedsmodell som styrker samfunnsøkonomien og fremmer sysselsettingen.
Arbeidsmarkedsmodellen viser til måten arbeidsvilkår og lønnsøkninger forhandles på. Satonen har uttalt at regjeringen kan gi opp sitt juridiske prosjekt som begrenser virksomheten til riksmekleren, dersom organisasjonene kunne komme til enighet seg imellom. Dette skjedde imidlertid ikke denne gangen.
Fingrene til både arbeidsgivere og andre fagforeninger pekte i retning SAK onsdag.
«Vi var klare og villige til å fortsette, men SAK ønsket å koble andre saker til denne arbeidsmarkedsmodelldiskusjonen. Det kuttet dette av», styrelederen i OAJ, fagforeningen for læreryrket Katarina Murto sa.
Administrerende direktør for arbeidsgivere i teknologibransjen Jarkko Ruohoniemi karakteriserte det som skjedde som «rent et kupp fra SAK-forbundene».
– Vi ville vært klare til å forhandle om arbeidsmarkedsmodellen, men nå har vi ingen venner å forhandle med, sa han.
Også administrerende direktør i Kommune og velferdsområde arbeidsgivere (KT). Markku Jalonen ville ha håpet at diskusjoner kunne vært gjennomført i henhold til den opprinnelige oppgaven.
«Flertallet skulle gjerne ha fortsatt diskusjoner, både vi arbeidsgivere og flertallet av lønnsmottakerne».
I diskusjonene deltok representanter for arbeidsgiverorganisasjoner samt SAK, STTK og Akava fagforeninger.
Satonen planlagt tirsdag ved et arrangement i Foreningen Politiske Journalister at regjeringen vil begynne å utarbeide et lovforslag som begrenser virksomheten til riksmekleren og meklingsnemndene i begynnelsen av året, dersom det ikke kan oppnås resultat i forhandlingene.
I praksis er formålet med loven å hindre at riksforliksmannen gir forliksforslag til arbeidskonflikter, der lønningene skulle økes mer enn etter den såkalte hovedlinjen.
Bakgrunnen er lønnsløsningen som ble opprettet i fjor for kommuner og velferdsområder, hvor økningsprosentene automatisk er høyere i flere år enn for eksempel i industrien.
«Jeg tror at innspilling av regjeringsprogrammet ikke er en ideell løsning for noen. Jeg vil tro at man kan finne en bedre løsning ved arbeidsmarkedsbordet, sa Satonen tirsdag.
