Året 2024 vil bringe prisøkninger og en reduksjon i kjøpekraft, selv om produsenter og forbrukere også vil se etter løsninger, mener Feliciu Paraschiv, visepresident i ANCMMR (National Association of Small and Medium-sized Traders in Romania)
Penger, lønn, inflasjon, kjøpekraftFoto: Andriy Popov / Panthermedia / Profimedia Images
«Fra i år vil vi ha en rekke tiltak som økning av merverdiavgiften på produkter som inneholder sukker i en viss mengde, på økologiske produkter, fjellprodukter – de som produseres i 1.000-1.400 m høyde, tobakksavgiften vil øke , til alkohol, til drikker med høyere konsentrasjon av sukker, noen mikrobedrifter vil ha høyere omsetningsavgift, det vil være avgiftsøkninger for banker, hoteller, restauranter. I markedet vil økningene være større, fordi de går i kjeden.
Vi vil observere et nedhandelsfenomen, forbrukere vil begynne å kjøpe billigere produkter, produsenter vil på sin side redusere kvantiteten, for å holde prisen begrenset. I tillegg har vi lovverk på emballasje, en veldig stor hodepine, som til syvende og sist fører til økninger i kostnader og priser på sokkelen, og på den annen side til en nedgang i kjøpekraften», sa Paraschiv på nettdebatten «2024, mellom kl. populistisk valgfristelse og budsjettpress», organisert av Coalition for Freedom of Commerce and Communication (CLCC).
Vinteren er som sommer
«I desember er det det samme som i juli, da ryktene om skattepakken startet. Sist jeg så finansministeren på en debatt, sa han at i 2024 blir det ingen endringer, men at justeringer ikke er utelukket og at vi kan gå glipp av tiltakene som er gjort så langt. Så ingenting vil endre seg, men det vil endre seg her og der, sannsynligvis på de vesentlige punktene. Det er igjen i pressen alle slags nyheter på kilder om ulike endringer i endringene og alle slags kontroverser. Derfor er vinter som sommer», sa Gilda Lazăr, direktør for Corporate Affairs & Communications, JTI Romania, Moldova og Bulgaria, på nettdebatten «2024, mellom populistisk valgfristelse og budsjettpress», organisert av Coalition for Freedom of Trade. og kommunikasjon (CLCC).
I følge samme kilde ville det være en feil å fokusere i å bygge budsjettet på å skaffe midler fra PNRR, spesielt siden disse midlene ikke alle er ikke-refunderbare, men også inkluderer lån.
«Jeg har hørt uttalelser om at vi ikke kan miste europeiske midler for forutsigbarhetens skyld. Budsjettet er bygget på aritmetiske, ikke økonomiske, grunnlag. Vi skal tilbringe slutten av året med føttene i kaldt vann, og analysere forslag som vil dukke opp i dag med anvendelighet i morgen», påpekte Dan Schwartz, skatterådgiver.
«I finansbudsjettstrategien 2023-2025 er det forutsett en økning i inntektene fra tobakksavgifter på nøyaktig 7,1 % for inneværende år. Så, maureren har gjort sin plikt og vil gjerne fortsette å gjøre det. Men til det trenger vi stabilitet, slik at vi kan planlegge virksomhetene våre. Tidsplanen for å heve særavgiftene på tobakksvarer, som i fjor ble satt til fem år, er endret, med økte avgifter mer enn opprinnelig planlagt og raskere. I det siste har ord som forutsigbarhet eller stabilitet blitt arkaismer. I stedet kommer andre, mer progressive termer inn i det gjeldende vokabularet, for eksempel «tog». Snarere er det en slegge, eller til og med en slegge, som risikerer å hoppe av skinnene, la Gilda Lazăr til.
«Hvis året 2024 blir vanskelig og overfylt fordi det er valgår, vil vi i år 2025 motta regningen. Da vil valgfeberen gå over og uavhengig av hvem som vinner valget, må de fylle det utvidede og utdype budsjetthullet», avsluttet Gilda Lazăr.
Laurian Lungu: Finanspolitisk kaos og veksten av byråkratiet
«Det er et finanspolitisk kaos og en økning i byråkratiske prosesser. Vi ser en akselerasjon, gjennom krattskogen av lovgivning som starter og stopper og gjennom ad hoc-tiltak. Alle vil bremse økonomisk vekst og gjøre Romania mindre attraktivt. I 2005, før tiltredelsen til EU, brakte skattereduksjonen mange selskaper fra Europa til landet vårt. Nå vil vi være vitne til en omvendt prosess», sa Laurian Lungu, økonomisk analytiker.
For Sorin Orzac, første visepresident i National Union of Romanian Employers, er direkte og reell involvering av forretningsmiljøet i styringsloven nøkkelen til å løse nedgangen i økonomisk vekst og lovgivningskaoset: «Fra vårt ståsted , som gründere, er det synlig at folk de har mindre og mindre penger, de er mer forsiktige med å bruke. Jeg så i Tyskland hvordan det var køer i butikkene med billige produkter, og nesten ingen ved de vanlige. Det er to kategorier igjen – de som tar godt vare på budsjettet og de som uansett har råd til å kjøpe dyre produkter. Middelklassen begynner å forsvinne i Tyskland, det er klart at et lignende fenomen vil følge her. Vi bør ta initiativ og engasjere oss. For vi er alle gode på det vi gjør på våre felt. Og la oss ta en dialog med guvernørene, komme med produktive forslag, klage mindre og oppfordre politikerne til å gi opp populismen. Tanken er å bli lyttet til og bli en kraft».
