USAs president Joe »Biden vil gjøre alt i sin makt for å hjelpe Zelensky», men den ukrainske lederens oppdrag til Washington var »et hull i vannet» og Ukrainas posisjon er nå » «på et nivå av relativ svakhet som kunne være til nytte for Putin på politisk nivå». Stefano Stefanini, seniorrådgiver for ISPI og tidligere italiensk ambassadør i NATO, forklarte dette til Adnkronos, og uttalte at »Ukrainas problem vil være å komme seg gjennom 2024 uten at Russland gjenoppliver for mye og med den amerikanske bistanden som har tørket opp».
I kjølvannet av Zelenskys besøk i USA, der den ukrainske lederen gjorde «det mulige og umulige ved å dra til Washington personlig», kan det sies at «forholdet mellom Biden og Zelensky har ikke endret seg» . Fordi »motstanden mot den siste hjelpepakken for Ukraina ikke er avhengig av Biden, som vil prøve å gjenopprette alt mulig i foldene til Pentagon-budsjettet. Men ut fra det ekspertene forteller meg er det ikke mye.» Blokaden, fortsatte Stefanini, »avhenger av republikanerne i kongressen som gjør det til et spørsmål om intern politikk og krever i bytte stengning av grensen til Mexico og bruker denne saken til å sette Biden i vanskeligheter». Tross alt, »USA er allerede i en valgkamp».
Den amerikanske kongressen er »en visjon som å si er kortsiktig er en underdrivelse», fortsetter Stefanini, men »Biden er presidenten og i et demokratisk land er det parlamentet som holder vesken. Og hvis parlamentet kutter finansieringen, avhenger det ikke av Biden». Vi må da se hvem som blir den neste beboeren av Det hvite hus, men Stefanini minner om at »vi stemmer også for en tredjedel av Senatet og for fornyelsen av Representantenes hus, så vi må se hva flertallet vil være».
For øyeblikket er imidlertid «problemet for Ukraina å fortsette gjennom 2024 uten at Russland gjenoppliver seg selv for mye», understreker Stefanini, for å reflektere over «Ukrainas evne til å holde på med den store kanalen for amerikansk bistand, som på et militært nivå var de viktigste, som risikerer om ikke å tørke opp i det minste tørke opp». I denne sammenhengen kan »Putin kunne utnytte på militært nivå hvis mangelen på hjelp reduserer kapasiteten til den ukrainske motstanden, men å se hvordan ukrainerne har kjempet så langt, sannsynligvis ikke». Men Putin »kan ha stor nytte på politisk nivå fordi ukrainerne er i en posisjon med større svakhet» etter »i disse krigsårene har de fått et stort pust av politisk oksygen fra amerikansk og europeisk støtte». Det fra Europa gjelder, »men hvis den amerikanske siden svekkes, er det en kilde til bekymring» samt »vansker med å opprettholde psykologisk og politisk stabilitet for Zelensky» og ukrainerne.
På Midtøsten-fronten er imidlertid «en dragkamp i gang mellom Biden og Netanyahu», der presidenten i USA befinner seg i en «styrkeposisjon sammenlignet med den israelske statsministeren» som han er. ber om å «ta ansvar for løsningen på det palestinske problemet når den militære operasjonen er fullført». Det er vanskelig å forutsi utfallet av konfrontasjonen, men »30 år etter Oslo-avtalene er det enda vanskeligere å være optimistisk om tostatsløsningen» for israelere og palestinere, et punkt USA legger press på , sier Stefanini. »Siden sitt første besøk i Israel hadde Biden anbefalt å ikke overdrive i responsen» på angrepet fra Hamas og å »ta hensyn til sivile ofre».
Videre har Biden, også »gjennom utenriksministeren» Antony Blinken, gjentatte ganger understreket viktigheten av å »se til etterkrigstiden og ta ansvar for tostatsløsningen når retten til selvforsvar har blitt uttømt og militære evner har blitt eliminert. Hamas». På dette punktet vakler imidlertid Netanyahu, han har ikke gitt noen indikasjon på å ville følge denne veien», fastslår Stefanini, og understreker samtidig at den israelske statsministeren »finner seg i en posisjon med store vanskeligheter selv. i landet hans hvor han har et veldig lavt nivå av konsensus».
Det er sant, reflekterer Stefanini, at »noen ganger oppstår løsninger fra kriser», slik tilfellet var for »fredsavtalen mellom Egypt og Israel som fortsatt gjelder i dag, som ble oppnådd i kjølvannet av Yom-krigen Kippur som i noen henseender gir likheter med Hamas-angrepet 7. oktober». Det er »ikke så mye i barbariet som ble begått, men i å overraske israelerne – minnes den tidligere representanten til NATO – Krigen var veldig hard for israelerne, men til slutt trakk daværende statsminister Golda Meir seg». For øyeblikket ser det imidlertid ut til at »Netanyahu ikke nevner» et lignende scenario, »så hvem vet».
Det som er sikkert er at Netanyahus posisjon er »sårbar, det er spørsmålet om rettssakene mot ham og da var Golda Meir i en annen posisjon». Hun hadde »akseptert at ansvaret faller på lederen, mens Netanyahu allerede har forsøkt å frigjøre seg ved å skylde på militæret og sikkerhetstjenesten». I denne sammenheng er det viktig for statsministeren og for Israel som helhet å opprettholde gode forbindelser med USA. På den internasjonale scenen fortsetter Stefanini, »Israel er avhengig av den politiske støtten fra USA for ikke å finne seg fullstendig isolert», på »strømmen av amerikanske forsyninger» og drar også nytte av rollen som » avskrekking som Washington utøver mot «Iran».
På den annen side, »USA har fjernet Israels kastanjer fra ilden ved å legge ned veto mot våpenhvile-resolusjonen presentert for FNs sikkerhetsråd» og det de ber om nå »er ikke en umiddelbar våpenhvile, men de anerkjenner Israels rett til å gjennomføre den militære operasjonen mot Hamas». Det Washington ber om er at »disse operasjonene skal utføres med større oppmerksomhet til den humanitære krisen som har blitt skapt i Gaza og at vi tenker på fremtiden til Gaza som ikke ser for seg en israelsk okkupasjon, men tilbake til målet om to-statsløsning ».
