RIO DE JANEIRO — Raquel Potí står 9 fot høy og pryder jevnlig forsidene til brasilianske magasiner og aviser, og lørdag tok artisten på seg et overdådig fjærdrakt og lakkert kroppen hennes i gullglitter. På et tidspunkt tok hun lengden på gatefesten og feide regnbuevingene hennes som om hun var i ferd med å fly. Det var den siste av hennes karismatiske styltegang-forestillinger som har fått noen medier til å kalle henne musen til Rio de Janeiros karneval.
Men den siste helgen hadde hun redusert seg til sin naturlige, petite størrelse og lappede jeans. Under en time utenfor Rios museum for moderne kunst, instruerte hun en gruppe elever til å låse øynene med en partner. Hvert par husket noen som formet dem og delte drømmene deres. Så klemte de. Noen gråt, en mens hun fortalte hvordan bestemoren hennes lærte henne å smile.
«Dere ble ikke lurt,» sa Potí, 40, til dem. «Dette ER en stylte-gangtime. Og det har allerede begynt!»
Klassen er i sentrum av hennes overdimensjonerte fotavtrykk i Rio, som inkluderer å administrere flere statlig finansierte sosiale prosjekter for å undervise på stylter, teater og scenekunst, drive et produksjonsselskap og rekruttere medlemmer av hennes stadig voksende nettverk for arrangementsopptredener.
Med en høyde på litt over 5 fot er den lille titanen hovedansvarlig for eksplosjonen av styltegang i Rio, etter å ha trent mer enn 1000 barn og voksne det siste tiåret. Den boomen har endret landskapet til verdens største karneval, hvor hundrevis av styltevandrere tårner seg opp over de mange hese festene som okkuperer og dominerer offentlige områder.
For Potí er styltevandring mye mer enn et show; det er forfedres og ritualistisk, og et springbrett for mennesker til å radikalt forandre livene sine og seg selv.
Øvelser i selvoppdagelse var ikke det mange studenter forventet fra den smidige karnevalsdronningen med det strålende smilet. Å tvinge dem til å regne med sårbarhetene sine er nøkkelen, sa Potí i et intervju, ettersom styltevandreres evne til å fortrylle stammer fra å bli komfortable med ustabilitet, og de må være bevisste på hva de vil kommunisere til en folkemengde.
«Det kan være mye smerte, kan være mye kjærlighet, kan være hva som helst, men det er det som er inni oss. Det bringer folk nærmere menneskeheten vår», sa hun til The Associated Press inne i leiligheten hennes, der forseggjorte kostymer henger fra alle tilgjengelige rom på de flerfargede veggene, og det lilla taket er preget av fingeravtrykk fra en stylteøkt med sønnen hennes.
De i Potís bane snakker om henne med ærbødighet, som om hun er en mystiker som på stylter får tilgang til et hvelvet visdomsrike. Det er høye ting å svelge gitt at for mange er karneval eskapisme eller ramponctious bacchanal. Men mer enn glitter og glitter, sa hun, det er for oppløftende mennesker.
«Hun inspirerer meg til å tenke på hvordan jeg kommer til å påvirke andre og få budskapet mitt til dem,» sa Camille Campão, 35, en tidligere student som nå opptrer for barn som Fada Folha, eller Leaf Fairy. «Det er noe som går utover henne, og hun er helt i tjeneste for det.»
Potí – som ikke ser på seg selv som en muse, men som en misjonær – underviser over hele byen, fra parkene til de fattige, stappfulle nabolagene kjent som favelaer og den lille fiskerlandsbyen i Rios vestligste hjørne hvor hun vokste under bestefarens garn. Kusinene hennes drar fortsatt til sjøen hver dag.
Hun gikk på et toppuniversitet, og uker før eksamen døde partneren hennes av kreft. Hun sier at den dype smerten avsporet den tiltenkte kursen hennes og at hun reiste verden rundt, først falt sammen med en sirkusgruppe som viste at livet hennes kunne bli annerledes enn det hun så for seg.
«Da jeg først så stylter, var det et veldig stort funn. Jeg så muligheten for dem som et instrument som kunne bringe mennesker sammen for å bygge relasjoner og et samfunn folk tror på, sa hun.
Potí forsket på populærkultur og samfunnsforhold etter hvert som fire år gikk, og flyttet deretter tilbake til Brasil i 2013 og grunnla sitt stylteverksted. Fengende forestillinger viste seg å være effektiv reklame. Campão meldte seg raskt på etter å ha sett Potí på Friends of the Jaguar Carnival-festen, som i dag trekker rundt 40 000 festlystne.
Tilbake i klassen utenfor museet var Potí eksplosiv fra starten. Hun sprang fra bakken, lemmene strakt i alle retninger, for det første spillet som forbinder elevene med lekeelementet som er avgjørende for karnevalsfester. Etter den «interaktive dynamikken» – Potís øvelser som ligner på gruppeterapi – lærte hun stylteteknikk, deretter festet klassen på de uhåndterlige apparatene. Først assistert av frivillige tidligere studenter, gikk alle snart rundt på egenhånd.
«Jeg har ønsket å gjøre dette i årevis,» fortalte Danielle Mello, en 43 år gammel psykolog, til gruppen etterpå. «Jeg visste ikke at jeg var kapabel.»
Noen er i trøbbel og å overvinne noe som tidligere ble antatt uoverkommelig kan være transformerende. Mange fortsetter å opptre på Rios fester.
Gabi Falcão, 37, var en av dem. Etter å ha separert fra mannen sin på 10 år, tok hun deres to små barn og flyttet inn hos en venn, og meldte seg deretter inn på Potís verksted, en opplevelse hun sier var «følelsesmessig dyp» og akkurat det hun trengte på den tiden.
«Prosjektet hennes forandrer liv. Hun pirker til folk, har verktøyene til å få folk ut av komfortsonen deres,” sa Falcão, som nå opptrer i mer enn 10 karnevalsfester og er frivillige i Potís klasse. «Hun har kraften til å lage magi.»
Falcão og flere andre styltevandrere intervjuet av AP beskrev Potí som en som åpner dører og vekker folk. Noen gikk så langt som å si at hun har forfedres energi, og lærte andre å tenke og handle kollektivt. To kalte henne en heks, og en sa at hun så ut til å kunne stoppe tiden. De fleste la merke til hennes evne til å være tilstede, vist ved intens øyekontakt i interaksjoner, og å tilby hver eneste unse av seg selv til karnevalsforestillinger.
Flere beskrev henne også som en kyndig arrangør og pådriver. Verkstedet hennes har et produksjonsteam på fem personer, med planleggingsmøter for kommunikasjon og salg. En fotograf er der for å registrere førstegangsopplevelser som Potí sa kan være som en dåp. Han filmer alle prosjektene hennes, hvorav det er omtrent 15.
«Hennes arbeid i byen er uten sidestykke når det gjelder å bygge et imperium, og hun bygger fortsatt,» sa Carol Passarinha, en av de 30 styltevandrerne Potí samlet seg for å parade denne uken med den regjerende sambaskolen.
Og Potí sjonglerer sine bestrebelser som alenemor som oppdrar en 7 år gammel gutt. Hun opptrådte til tre dager før vannet hennes brøt. Seks uker senere var hun tilbake på styltene på Rios mest ikoniske konsertsted, Flying Circus, og pleiet i garderoben hennes.
Mot slutten av lørdagsmorgens fest, skrellet Potí av og krysset en motorveibro – fortsatt iført styltene sine og vevde seg gjennom festlystne som ropte lovord. Hun var raskt tilbake til den parkerte bilen sin, fullpakket med kostymer og 15 sett med stylter, og kjørte deretter mens hun insisterte på at en produsent skulle fikse et problem med fotografens oppdrag til neste fest. Den ville ha mer enn 75 styltevandrere, mange iført folkloristiske kostymer, og Potí er dens kunstneriske leder.
Mavet hennes hjelper til med å forklare hvorfor hun alltid er karnevalets fremtredende sensasjon. Hun investerer også betydelige summer i kostymene sine og jobber med publikum. En fotograf sa at hun «skaper øyeblikk».
Over lunsj på en vegansk restaurant for noen dager siden husket Potí at redaktøren av Rios hovedavis en gang viste henne alle bildene fra karnevalsdekningen og – med litt moro – beklaget at han nok en gang måtte vise henne på forsiden.
Søkelyset plager henne ikke. Faktisk setter hun pris på det. Hun var tross alt en pioner, har strebet i et tiår og får anerkjennelse, sa hun. Men hun skulle ønske at flere ville se forbi henne, til hennes årsaker og endringen hun søker å få til.
«Kuren er viktigere enn å være på forsiden,» sa hun.
____
Følg APs dekning av Latin-Amerika og Karibien kl
