En fredsavtale som Ukraina og Russland kunne signere i april 2022, utgitt av Die Welt

En fredelig løsning kunne ha blitt funnet uker etter den russiske invasjonen av Ukraina, ifølge dette utkastet til avtale som ble forhandlet frem av de krigførende 15. april 2022.

Die Welt konsulterte det originale dokumentet, ifølge hvilket Kiev og Moskva stort sett var enige om betingelsene for å avslutte krigen.

Bare noen få punkter gjensto i spenning, som skulle forhandles personlig av Vladimir Putin og Volodymyr Zelensky på et toppmøte – som aldri fant sted.

Umiddelbart etter starten av krigen begynte russiske og ukrainske forhandlere å forhandle sammen om slutten på fiendtlighetene.

Mens verden og ukrainerne var under sjokk av den russiske invasjonen, prøvde Moskva å få Kiev til å kapitulere ved forhandlingsbordet.

Den 29. mars kunngjorde den russiske viseforsvarsministeren Aleksandr Fomin tilbaketrekning av russiske styrker fra Kiev-regionen, gjenerobret av den ukrainske hæren i de påfølgende dagene, skriver La Depeche.fr, som siterer Le Figaro.

Dette førte til håpet om å starte «de første direkte forhandlingene, i Istanbul, formidlet av den tyrkiske presidenten Recep Tayyip Erdogan i slutten av mars» 2022 og til utformingen av denne fredsavtalen.

Die Welt presenterer betingelsene som Moskva foreslår til Kiev gjennom denne fredsavtalen, nemlig at Ukraina skal innta permanent nøytralitet, gi avkall på enhver militær allianse, inkludert å bli med i NATO, delvis demilitarisere, redusere landstyrkene med til én million til 85 000 soldater og akseptere vedlikehold av russiske tropper på Krim, annektert i 2014.

I stedet ville Ukraina ha fått rett til selvforsvar.

Den ukrainske nettavisen Ukrainska Pravda skriver at gjennom denne traktaten forplikter Ukraina seg til «permanent nøytralitet», og gir avkall på enhver militær allianse, inkludert å bli med i NATO.

Ukraina har gått med på å «aldri motta, produsere eller kjøpe» atomvåpen, ikke tillate utenlandske våpen og tropper å komme inn i landet, og ikke gi tilgang til landets militære infrastruktur, inkludert flyplasser og havner, til noe land.

Den lovet å ikke gjennomføre militære øvelser med utenlandsk deltakelse og ikke delta i noen utenlandsk militær konflikt.

I følge artikkel 3 i dette dokumentet hindret ingenting Kiev i å bli medlem av Den europeiske union (EU).

Russland lovet til gjengjeld ikke å angripe Ukraina igjen.

For å gi forsikringer til Kiev, gikk Moskva med på at de fem faste medlemmene av FNs sikkerhetsråd – USA, Storbritannia, Frankrike, Kina og Russland – gir Ukraina fulle sikkerhetsgarantier.

I artikkel 5 i traktatutkastet ble Kiev og Moskva enige om en mekanisme som ligner NATOs bistandsbestemmelser.

Ved et «væpnet angrep mot Ukraina» var garantistatene forpliktet til å støtte Kievs rett til selvforsvar gitt av FN-pakten, innen maksimalt tre dager.

Denne bistanden kan gis av en «felles handling» av hele eller deler av garantistmaktene.

Traktaten skulle ratifiseres av hver signaturstat, i samsvar med folkeretten.

Dermed utviklet de to partene en mekanisme som skiller seg vesentlig fra Budapest-memorandumet fra 1994.

På den tiden garanterte Russland Ukraina sin territorielle integritet, og statene i Vesten lovet Kiev støtte i tilfelle angrep, men uten å garantere det.

Sikkerhetsgarantiene som ble forespeilet våren 2022 ville ha krevd godkjenning fra USA, Kina, Storbritannia og Frankrike i en andre fase.

Russland ønsket å inkludere Hviterussland og Ukraina ønsket å inkludere Tyrkia.

Men hovedformålet med forhandlingene var å skape enhet mellom Kiev og Moskva, slik at teksten kunne brukes som grunnlag for multilaterale forhandlinger.

Krim og havnen i Sevastopol skulle utelukkes fra disse sikkerhetsgarantiene, og Kiev avga dermed kontrollen over halvøya til Russland.

I dokumentet er det uklart hvilken del av Øst-Ukraina som skulle ekskluderes fra garantistatenes løfte.

De respektive områdene var markert med rødt.

Ifølge en pressemelding fra Istanbul ville Kiev ha akseptert utelukkelsen av deler av Donetsk- og Luhansk-oblastene, som Russland hadde okkupert før invasjonen.

Den russiske delegasjonen insisterte imidlertid på at grensene ble etablert personlig av Putin og Zelensky og markert på kartet

Den ukrainske delegasjonen avviste dette alternativet.

Russland ba om at alle garantistater i tilfelle et angrep godtar å aktivere bistandsmekanismen.

Dette ville gitt Russland et veto utenom mekanismen.

Moskva har avvist Kievs krav om at garantistater skal etablere en flyforbudssone over Ukraina i tilfelle et angrep.

Under forhandlingene kunngjorde Russland at de var klare til å trekke seg fra Ukraina, men ikke fra Krim og fra den delen av Donbas som er ekskludert fra sikkerhetsgarantier.

Putin og Zelensky skulle direkte diskutere detaljene rundt den russiske tilbaketrekningen.

Dette poenget ble bekreftet til Die Welt av to medlemmer av forhandlingsdelegasjonen, uavhengig av hverandre.

Spørsmålet om størrelsen på den ukrainske hæren forble også uløst.

Kiev reagerte delvis på Russlands demilitariseringskrav.

Moskva har krevd at den ukrainske hæren skal reduseres fra én million til 85.000 soldater.

Ukraina ba om å beholde 250 000 soldater.

De hadde også divergerende posisjoner angående antall militært utstyr.

Russland ønsket at antallet stridsvogner skulle være 342, og Kiev ønsket å beholde 800.

Kiev ønsket å redusere antall pansrede kjøretøy til 2400, Moskva ønsket at det skulle reduseres til 1020.

Når det gjelder artilleristykker, ønsket Moskva å la Kiev beholde 519, mens Ukraina ønsket 1.900.

Kiev ønsket å beholde 600 flere rakettkastere med en rekkevidde på 280 kilometer, Moskva ønsket 96 stykker med en rekkevidde på 40 kilometer.

Russland ønsket å redusere antallet ukrainske mortere til 147 og antitankmissiler til 333, Ukraina insisterte på at de ble redusert til henholdsvis 1080 og 2000.

Russland krevde ødeleggelse av ukrainske fly.

Moskva krevde at Kiev skulle beholde 103 jagerfly og 35 helikoptre, mens Ukraina insisterte på å beholde 160 fly og 144 helikoptre.

Russerne ønsket at ukrainerne skulle ha to krigsskip, men ukrainerne ville ha åtte.

Die Welt påpeker at traktatutkastet viser hvor nærme Ukraina og Russland var en fredsavtale i april 2022.

Men etter det lovende toppmøtet i Istanbul, la Moskva fram krav som Kiev ikke godtok.

Dermed krevde Russland at russisk skulle være det andre offisielle språket i Ukraina, opphevelse av gjensidige sanksjoner og oppgivelse av prosedyrene som ble lansert i internasjonal rett.

Dessuten måtte Kiev forby «fascisme, nazisme og aggressiv nasjonalisme» i Ukraina.

Ifølge Die Welt skapte dette prosjektet betydelig interesse våren 2022, ifølge flere diplomater involvert i forhandlingene.

Etter fiaskoen i Kiev-offensiven trakk Russland seg ut av Nord-Ukraina og kunngjorde at de ønsket å fokusere på å erobre territorier i øst.

– Dette var den beste avtalen vi kunne ha fått, sa et medlem av den ukrainske forhandlingsdelegasjonen til Die Welt den gang.

Det tyske avisen skriver at etter mer enn to år med storstilt krig ser dette prosjektet fortsatt gunstig ut i ettertid.

«Ukraina har vært på defensiven i flere måneder og har lidd store tap. Når vi ser tilbake kan vi si at Ukraina den gang var i en sterkere forhandlingsposisjon enn nå. Hvis krigen hadde tatt slutt to måneder etter at den startet, ville utallige liv blitt reddet», skriver den tyske avisen, sitert av Ukrainska Pravda.

På den tiden estimerte forhandlerne at Zelensky og Putin ville signere dokumentet i april 2022.

For tiden gjennomfører den russiske hæren en ny offensiv i den ukrainske regionen Kharkiv, og Ukraina venter på å motta lovede våpen fra Vesten, Vladimir Putin utnevnte økonomen Andrei Belousov til forsvarsminister.

Denne beslutningen betyr, ifølge det ukrainske sikkerhetsrådet, at Kreml-lederen «planlegger en krig i lang tid i fremtiden», og forhandlingene i mars 2022 er et fjernt minne.

Die Welt skriver at David Arahamiia, medlem av den ukrainske forhandlingsdelegasjonen, skisserte i november 2023 hvorfor Zelensky og Putin ikke møttes.

Boris Johnson, daværende statsminister i Storbritannia, besøkte Kiev 9. april 2022 og sa at London «ikke vil signere noe med Putin» og at Ukraina må fortsette å kjempe.

Boris Johnson benektet senere at han sa dette.

Men, skriver Ukrainskaia Pravda, det er grunn til å tro at forslaget om å tilby Ukraina sikkerhetsgarantier i avtale med Russland falt gjennom på den tiden.