En studie fra ENTSO-E, Association of Transmission and System Operators in Europe, viser at den konvensjonelle ordningen med forskjellskontrakter, som Energidepartementet også har til hensikt å implementere, ikke lenger er effektiv. Kort fortalt anbefaler ENTSO-E at disse differansekontraktene ikke lenger gjelder energiproduksjon, men heller kapasiteter som tilsvarer systembehov.
Vind farmFoto: AGERPRES
Klassiske forskjellskontrakter kan forvrenge markedet
Gjeldende kontrakter for differanse kan forvrenge markedet og sette energisystemet i fare når de brukes på produksjonsnivå.
Mottakere vil ønske å maksimere produksjonsvolumet og dermed incentivfortjenesten. Derfor vil de for sine investeringer lete etter de mest egnede stedene for å skaffe store mengder, ikke nødvendigvis egnet for effektiv drift av energisystemet.
Vind- og solkraftprodusenter vil strømme til områder med vind og sol, slik som sør og sørøst i landet.
Det rumenske energisystemet er ikke forberedt på å ta over på en gang, fra de samme områdene, økende mengder elektrisitet, noe som kan påvirke forsyningssikkerheten. I utgangspunktet oppfordrer dagens system til investeringer uten å ta hensyn til tilstanden til energinettet.
ENTSO-E anbefaler å endre det produksjonsbaserte systemet
ENTSO-E-studien sier at eliminering av produksjonsbaserte CfD-er anbefales, tatt i betraktning risikoene for sikkerheten til energisystemet, og er mer egnet de basert på kapasitet.
I følge ENTSO-E vil insentiver som maksimerer markedsverdien av elektrisitet, i stedet for å maksimere produksjonsvolumet, være mer effektive for å oppnå høyere profitt fra subsidier.
Insentiver ville vært effektive dersom de ble gitt basert på valg av fordelaktige lokasjoner for energisystemet. Spesifikt bør kontrakter for forskjell oppmuntre til bygging av vind- og solparker som samsvarer med systemets behov.
ENTSO-E gir eksemplet i sin studie av solcellepaneler mot øst eller vest, vindturbiner med lengre rotorblader og høyere tårn slik at det produseres strøm i timer med sol og/eller lavere vind, men også når etterspørselen er større.
I Romania ville auksjonene starte med for høye priser
I full boom av investeringer i fornybar energi, godkjente EU-kommisjonen, for Romania, en ny finansieringsordning, på 3 milliarder euro, for nye prosjekter innen solcelle og vind. Det er penger som skal finansiere differansekontrakter (CfD), der strømprisen fastsettes for en periode på 15 år. I utgangspunktet er det en garantert energipris i 15 år for de heldige mottakerne.
Det er ikke klart hva som vil skje etter at denne ordningen på 3 milliarder euro går ut, hvordan ordningen vil opprettholdes til slutten av de 15 årene.
Uansett hvordan det europeiske markedet, som vi er knyttet til, vil utvikle seg, vil prisen kun bli indeksert til inflasjonsraten i eurosonen. Finansieringsordningen vil gjenspeiles i fakturaene i denne 15-årsperioden.
Det vil være noen auksjoner, med separate tilbud på vind og solcelle, for kapasiteter på 5000 MW (hele 7 atomreaktorer), der mottakerne også vil foreslå en utøvelsespris i tillegg til prosjektet.
Maksimale startpriser vil være 91 euro/MWh for solceller og 93 euro/MWh for vind. Selv om det er maksimumspriser, er de allerede for høye i øyeblikket, gitt at de på markedene har nådd et gjennomsnittlig nivå på 70 euro, og er i en ytterligere nedadgående trend.
I følge informasjon fra HotNews.ro er målet å nå, etter auksjonene, en referansepris på rundt 80 euro/MWh, en høy pris hvis vi sammenligner det med at langsiktige bilaterale kontrakter, som PPA (Power Purchase) Avtale), med 62 euro/MWh.
I september 2023 viste HotNews.ro at strategene bak implementeringen av mekanismen tenker på en maksimal startpris på 88 euro/MWh for solceller og 92 euro/MWh for vindturbiner, mye høyere enn i Storbritannia, som har en tilsvarende ordning , med 56 euro/MWh for solceller, henholdsvis 60 euro/MWh for vindturbiner.
For flere detaljer, les også:
