Greenene MEP Heidi Hautala anser at Finlands etterspill i utarbeidelsen av samfunnsansvarsforordningen til slutt ikke skadet de nye forpliktelsene i stor grad. Hautala vurderer saken for STT i Strasbourg, hvor Europaparlamentet argumentert for onsdag ny forskrift i klare tall.
Hautala forlater Europaparlamentet til sommeren. Han har lenge jobbet for økt samfunnsansvar for klima og miljø.
Miljøansvarsdirektivet vil kreve at EU-land sikrer at store selskaper er ansvarlige for å avslutte eller redusere de negative menneskerettighetene og miljøpåvirkningene av hele forsyningskjeden deres i fremtiden. EU-landene må imidlertid fortsatt godkjenne forordningen offisielt.
Direktivet skal beskytte mot blant annet bruk av barnearbeid, slaveri, arbeidsutnytting og utarming av biologisk mangfold.
«Det er ideen om at man kan stole på selskaper for å produsere tjenester og produkter ansvarlig og rettferdig,» sier Hautala.
Bedriftsansvarsregulering innholdet måtte endres på et veldig sent tidspunkt på forespørsel fra medlemslandene i EU. Tyskland åpnet kampen, etterfulgt av Italia.
Finland beslagla retten til gruppesøksmål. Det betyr muligheten for de som har lidd skade til å reise søksmål mot selskapet.
Hautala roser ikke Finlands aktiviteter.
«Det var da Finland tok tak i et problem som var ment å forbedre den juridiske statusen til de mest vanskeligstilte lidende,» sier han.
Til slutt, ifølge Hautala, skadet ikke Finlands handlinger reguleringen nevneverdig, fordi kompromisset som Finland aksepterte, ga muligheten til å inngi en representativ sak.
– Noe som betyr at en fagforening eller en ombudslignende institusjon eller en stor organisasjon kan gå videre med disse tingene i navnet til de antatte skadeofrene, sier han.
Er det Hautala fornøyd med det endelige resultatet etter at reguleringen ble lempet fra medlemslandenes krav fortsatt på de aller siste meterne?
Sluttresultatet er tilfredsstillende, vurderer Hautala. De største endringene gjelder størrelsen på selskaper som omfattes av forordningen.
Selv om ansvaret for overvåking kun kommer til store selskaper, bør de være forpliktet til å overvåke hele verdi- og underleverandørkjeden. Hautala mener næringslivet allerede har internalisert bredere at regulering gjennom verdi- og innkjøpskjeder uansett vil gjelde andre selskaper enn de største.
Ny Direktivet gir forpliktelser til morselskaper som opererer i EU og selskaper med mer enn 1000 ansatte og en verdensomspennende omsetning på mer enn 450 millioner euro. I tillegg vil det komme forpliktelser for eksempel for ikke-EU-selskaper med en omsetning på 450 millioner euro i EU-området.
Brudd på forpliktelsene kan gi bøter på maksimalt fem prosent av selskapets globale nettoomsetning.
Direktivene fastsetter obligatoriske mål for EU-land. Landene får imidlertid selv bestemme hvordan og med hva slags lovverk målene skal implementeres.
