Stortingspartier alle unntatt koalisjonen og Liike Nyt er av den oppfatning, basert på HS sin valgmaskin, at EU bør regulere kunstig intelligens strengere enn i dag.
Kandidatene ble presentert for påstanden i valgmaskinen: «EU bør regulere utviklingen og bruken av kunstig intelligens strengere slik at risikoen kan håndteres bedre». Bare koalisjonens kandidater er mer uenige i utsagnet enn de er enige. Liike Nyts kandidater plasserer seg nøyaktig i midten, det vil si at de i gjennomsnitt verken er uenige eller enige i utsagnet.
I gjennomsnitt mener kandidatene til alle andre stortingspartier at kunstig intelligens bør reguleres strengere.
Veldig Basert på valgmaskinsvarene har venstrekoalisjonen det mest kritiske synet på kunstig intelligens.
Partiformann og Europavalgskandidat Lee Andersson skriver i sitt valgmaskinsvar at kunstig intelligens «endrer samfunn, økonomi og sosiale og maktforhold».
«Slik at kunstig intelligens øker felles trivsel og ikke bare beriker og styrker noen få eliter og øker ulikhet og ulike risikoer knyttet til bruk av data, må vi aktivt styre utviklingen i denne retningen med politiske vedtak og regulering», skriver Andersson.
Andersson sier at han også støtter forbud mot såkalte morderroboter, det vil si autonome våpensystemer.
«Kunstig intelligens skal ikke avgjøre liv og død.»
Koalisjonen kandidat Aura Salla skriver igjen at for øyeblikket «overregulerer EU sitt digitale marked ekstremt». Salla er parlamentsmedlem, men har tidligere jobbet som lobbyist for teknologiselskapet Meta, eieren av Facebook og Instagram, i Brussel.
«Lovverket gjenspeiler den svake kunnskapen om teknologi hos embetsmenn og politikere, og EUs svar på alt er mer rapportering og dokumentasjon», skriver Salla.
Ifølge Salla har EU for eksempel satt tilsvarende dokumentasjonsplikter for bedrifter i alle størrelser.
«Dette gir ingen mening. Med denne forordningen vil ikke EU «disiplinere» store globale selskaper, men det vil disiplinere seg selv og sitt eget marked. Vi må fokusere på å rasjonalisere reguleringen og åpne markedet i europeisk konkurranseevnes navn», skriver Salla.
HS spurte byfolket som tilbrakte vårdagen i sentrum av Helsinki om de ønsket mer regulering av kunstig intelligens og sosiale medieplattformer.
For øyeblikket vekker kunstig intelligens stort sett bekymrede følelser, sier han Ville Niemi.
«På en eller annen måte føles det som om det har sluppet helt unna barnet, når du tenker på hvor nylig det først har begynt å bli snakket om. Det ser ut til å være ganske mange problemer, det får meg til å tenke, sier Niemi.
Niemi er spesielt bekymret for mulige sikkerhetsproblemer og tap av arbeidsplasser.
«Krigsbruk og kontrollbruk. Det får også artister til å føle seg dårlige. Ekte kunst truer med å bli liggende ved føttene til kunstig intelligens.»
Også Mirkka Kivilehto er av den oppfatning at kunstig intelligens bør reguleres strengere. Kivilehto sier at han er kontraktsansvarlig i Musikerforbundet, så han forsvarer opphavsretten til musikere og musikkskapere for sitt arbeid.
«Kunstig intelligens påvirker allerede for tiden inntjeningslogikken til mange bransjer. Jeg tror det er noe som må tas opp, snarere enn en reell bekymring. Bekymringer angående kunstig intelligens er for eksempel knyttet til misbruk og militærindustrien.»
Kivilehto beskriver situasjonen som at utviklingen av kunstig intelligens går fremover, og samfunnet på en eller annen måte prøver å henge med.
«Hele tiden svømmer vi bak et skip i bevegelse.»
Kivilehto ville i hvert fall ikke forby sosiale medier.
«Men i samfunnet har vi alle et sted å våkne opp i hva slags interaksjon vi trenger mer. Det er i hvert fall verdt å erkjenne at hvis folk er mye på sosiale medier, skaper det visse typer bobler.»
Den Europeiske Union regulerer virksomheten til kunstig intelligens-selskaper og sosiale medier-giganter til en viss grad allerede.
Regler for kunstig intelligens ble vedtatt i Unionen i begynnelsen av 2024. De forbyr bruk av kunstig intelligens som anses å true borgernes rettigheter. Slike applikasjoner inkluderer biometriske klassifiseringssystemer basert på sensitive egenskaper. Oppretting av ansiktsgjenkjenningsdatabaser fra internett eller bilder fra overvåkingskameraer ved å rake er også forbudt.
Kunstig intelligens-applikasjoner som gjenkjenner følelser er også forbudt på skoler og arbeidsplasser. I tillegg stiller loven krav til for eksempel åpenhet og etterlevelse av opphavsrettslovgivningen når modeller for kunstig intelligens trenes. Hvis bilde-, lyd- eller videoinnholdet er kunstig produsert eller manipulert, må det tydelig merkes som det.
Samtidig ønsker EU å fremme driften av kunstig intelligens-selskaper i unionsområdet.
«Vi regulerer så lite som mulig, men så mye som nødvendig», skrev EUs indre markedskommissær Thierry Breton Sosialtjeneste i X da parlamentet vedtok lovpakken.
av EU loven om digitale tjenester forplikter derimot sosiale medieplattformer til å bekjempe spredning av ulovlig innhold, desinformasjon på nett og andre sosiale risikoer.
Etter at loven trådte i kraft, har kommisjonen startet en gransking av flere medieselskaper. Senest forrige uke kommisjonen åpnet en etterforskning av Meta.
Ifølge kommisjonen kan bruken av Facebook og Instagram være så vanedannende at det kan være en risiko for barns fysiske og psykiske helse og grunnleggende rettigheter.
