Eurovision forklarte, fra ABBA til Zorra, da sangkonkurransen er skyggelagt av krig

MALMO, Sverige — Massevis av musikere, hundrevis av journalister og tusenvis av musikkfans har samlet seg i den svenske byen Malmö, der Eurovision Song Contest bygger seg opp mot lørdagens sprudlende, glittervåte finale.

Men selv Eurovision kan ikke unnslippe verdens splittelser. Tusenvis av pro-palestinske demonstranter er også ventet til byen for demonstrasjoner som oppfordrer til våpenhvile i Gaza-krigen og kritiserer Israels deltakelse i konkurransen.

Her er en guide til hva Eurovision betyr, hvordan det fungerer og hva du bør se etter:

Det korte svaret: Eurovision er en musikkkonkurranse, der utøvere fra land over hele Europa, og noen få utover det, konkurrerer under sine nasjonale flagg med mål om å bli kronet som kontinental mester. Tenk på det som popmusikkens OL.

Det lengre svaret er at Eurovision er en ekstravaganza som blander pop, fest og politikk – en krysning mellom en musikkfestival, en prisutdeling og et møte i FNs sikkerhetsråd. Det er en begivenhet full av tullete moro, en feiring av musikkens samlende kraft, men også et sted hvor politikk og regionale rivaliseringer spiller ut.

Trettisju land er med i konkurransen, som i år går over flere dager i den svenske havnebyen Malmö. Landet er vertskap etter at den svenske sangeren Loreen vant fjorårets konkurranse i Liverpool, England.

Gjennom to semifinaler er 37 akter begrenset til de 26 som skal konkurrere i lørdagens finale foran tusenvis av tilskuere i Malmö Arena og et globalt TV-publikum anslått til 180 millioner.

Nasjoner kan delta i en solo-akt eller et band. De kan opptre i hvilken som helst sjanger og språk, men reglene sier at de må synge live og sanger må ikke være mer enn tre minutter lange. Iscenesettelsen har blitt stadig mer forseggjort, med prangende pyroteknikk og forseggjort koreografi. Dette året er spesielt sterkt på toppløse mannlige dansere.

Når alle aktene har opptrådt, kåres vinneren av en kjent kompleks blanding av telefon- og nettvelgere fra hele verden og rangeringer av juryer i musikkindustrien i hvert av Eurovision-landene. Etter hvert som resultatene kunngjøres, sklir land opp og ned i rangeringene, og spenningen øker. Å ende opp med «null-poeng», eller null, rangerer som en nasjonal ydmykelse.

Den musikalske stilen til Eurovision har diversifisert seg dramatisk siden konkurransen ble grunnlagt i 1956. De første årene med crooners og ballader ga plass til oppkvikket pop – begrepet av kanskje tidenes største Eurovision-sang, ABBAs «Waterloo», som vant konkurransen 50 År siden.

I dag er euro-techno og powerballader fortsatt populære, men seerne har også vist smak for rock, folk-rap og eksentriske, uklassifiserbare sanger.

Ifølge bookmakere er en ledende utfordrer den sveitsiske sangeren Nemo, som fremfører en melodisk, operasang med tittelen «The Code». Nemo ville være den første utøveren som identifiserer seg som ikke-binær til å vinne konkurransen, som har en enorm LHBTQ+-tilhengerskare. Konkurransen hadde sin første transseksuelle vinner, Dana International, for et kvart århundre siden.

En annen ikke-binær utøver som genererer stor buzz er den irske Bambie Thug, hvis sang «Doomsday Blue» er gotisk, intens, over toppen og en ekte publikumsglede. De er den eneste deltakeren kjent for å ha tatt med seg en «skriketrener» til Malmø. Irland har vunnet Eurovision syv ganger – totalt bare likt med Sverige – men har klart seg dårlig de siste årene.

Andre aktører som tippes å gjøre det bra inkluderer den slovenske opera-sangeren Raiven, den ukrainske rap-pop-duoen Alyona Alyona og Jerry Heil og Spanias Nebulosa, hvis sang «Zorra» vakte oppsikt fordi tittelen kan oversettes som en anti-kvinnelig slurring.

Så langt er akten med mest fart den kroatiske sangeren Baby Lasagna. Sangen hans «Rim Tim Tagi Dim» er typisk Eurovision: sprudlende, dum, litt emosjonell og utrolig fengende. Det er allerede en stor fanfavoritt.

Eurovisions motto er «forent av musikk», og arrangøren, European Broadcasting Union, streber etter å holde politikk utenfor konkurransen. Men det trenger ofte på seg.

Hviterussland ble utvist fra Eurovision i 2021 på grunn av regjeringens nedbryting av dissens, og Russland ble kastet ut i 2022 etter sin fullskala invasjon av Ukraina.

I år har det vært oppfordringer om at Israel skal ekskluderes på grunn av sin opptreden i sin krig mot Hamas.

Israel konkurrerer, men ble bedt om å endre tittelen på sangen, opprinnelig kalt «October Rain» i tilsynelatende referanse til Hamas» grenseoverskridende angrep den 7. oktober. Den heter nå «Hurricane» og vil bli fremført av den 20 år gamle sangeren Eden Golan i torsdagens semifinale.

Pro-palestinske grupper planlegger store protester torsdag og lørdag, og svensk politi setter i gang en stor sikkerhetsaksjon, med offiserer fra hele landet støttet av forsterkninger fra Danmark og Norge.

Palestinske flagg henger fra noen leilighetsbalkonger i Malmø, men har blitt utestengt fra TV-arrangementet, sammen med alle flagg bortsett fra konkurrerende nasjoner. Ved den første semifinalens åpningsakt klarte en utøver å snike inn en politisk uttalelse, og synge med et palestinsk keffiyeh-skjerf knyttet rundt håndleddet.

European Broadcasting Union, som organiserer Eurovision, sa at de beklager den svenske sangeren Eric Saades beslutning om å «kompromittere arrangementets ikke-politiske karakter.»

Rating
( No ratings yet )
admin/ author of the article
Loading...