HAVANA — Romanene hans forteller om grusomme drap, tyverier, svindel, bestikkelser og ydmykende hemmeligheter. Men det er ikke engang de viktigste temaene i historiene fortalt av den prisbelønte cubanske forfatteren Leonardo Padura.
De siste fire tiårene har Padura (68) klart å gjøre sin serie med detektivthrillere til en sosial og politisk kronikk om Cuba, spesielt Havana, hvor han har bodd hele livet.
Øya han skildrer i bøkene hans – som har blitt oversatt til dusinvis av språk – er en blanding av økonomisk deprivasjon, synkretisme av afro-etterkommere, korrupsjon, ugagn, oppløftende musikk og økende ulikhet – alt gjennomgått av en revolusjon som preget det 20. århundre.
«Jeg skriver om problemene til enkeltpersoner i det cubanske samfunnet. Og ofte, i bøkene mine, mer enn dramatiske konflikter mellom karakterene, vil du finne en sosial konflikt mellom karakterene og deres historiske tid,” sa Padura til Associated Press i et nylig intervju hjemme hos ham i Mantilla, det folkerike Havana-området hvor han ble født, oppvokst og gift.
Duften av nytraktet kaffe er i luften, så vel som den kvitrende lyden av fuglene som bor på uteplassen der hundene hans ligger begravet. I et studio i nærheten jobber kona hans, manusforfatter Lucía López Coll, på en datamaskin.
Det er også i dette huset hvor Mario Conde, hovedpersonen i Paduras verk, ble født. Den undertrykte, nostalgiske, kjederøykende detektiven har fulgt Padura siden 1991, da «Past Perfect» – den første av «Havana Quartet»-serien med Conde som hovedperson – ble publisert.
Å holde styr på detektiv Conde er nesten som å ta pulsen på Cuba de siste årene.
Hans siste opptreden var i 2020-romanen «Personas Decentes» («Anstendige mennesker») der Conde, nå over 60 år gammel, blir involvert i etterforskningen av en draps- og korrupsjonssak på bakgrunn av det historiske besøket i 2016. USAs tidligere president Barack Obama og Rolling Stones til øya.
«Denne karakteren kommer fra et nabolag som ligner på mitt,» sier Padura om Conde. «Han er en mann i min generasjon. … Hans syn på virkeligheten har utviklet seg fordi jeg har utviklet meg, og følelsen av fortryllelse har mye å gjøre med måten vi har levd på i alle disse årene.»
Med tanke på Cubas situasjon etter innstrammingen av amerikanske sanksjoner under president Donald Trumps administrasjon og virkningen av koronaviruspandemien, sier Padura at øya knapt har krøpet ut av krisen og ennå ikke har vært i stand til å komme seg på beina igjen.
Han peker på mangel på mat og medisiner, stigende priser og forverrede helse- og utdanningssystemer, mens cubanere sliter med drivstoffmangel og konstant strømbrudd.
«Det er en historisk tretthet,» sier han. «Folk er slitne, de har ingen alternativer, og de ser etter et ved å emigrere.»
Den myke kronikeren fremhever enda en konsekvens av Cubas pågående økonomiske krise: En bølge av folkelige protester og demonstrasjoner som ikke har vært sett på flere tiår.
«Hovedropet var for mat og elektrisitet,» husker Padura om protestene i 2021 og, mer nylig, i mars. «Men folk ropte også «Frihet!» Mangelen på mat og elektrisitet kunne kanskje vært løst ved å fikse noen termoelektriske anlegg og med litt ris og sukker … men det andre har ikke blitt snakket om — og jeg synes det er noe som bør diskuteres i dybden.»
Leonardo de la Caridad Padura Fuentes ble født i 1955 og studerte litteratur ved Universitetet i Havana og jobbet som journalist for statseide medier på 1980-tallet.
Han har vunnet en rekke viktige priser, blant annet Hammett-prisen, delt ut av International Association of Crime Writers, ved to anledninger (1998 og 2006); Cubas nasjonale litteraturpris i 2012, og Princess of Asturias Award for litteratur i Spania i 2015.
I 2016 ga Netflix ut «Four Seasons in Havana», en miniserie med detektiv Conde.
Til tross for internasjonal anerkjennelse er det kun et fåtall av Paduras bøker som er utgitt på Cuba, og når de gjør det, trykkes det bare noen få eksemplarer. På grunn av hans kritiske, noen ganger mørke syn på øya, blir arbeidet hans knapt promotert eller omtalt i offisielle medier.
I motsetning til mange forfattere og intellektuelle som de siste årene bestemte seg for å forlate Cuba, er Padura – som reiser mye – fast bestemt på å bli.
«Jeg har mange grunner til å bo utenfor Cuba, men jeg tror de som holder meg her veier tyngre. En av dem er min følelse av tilhørighet,» sier han. «Jeg har en sterk følelse av tilhørighet til en virkelighet, til en kultur, til en måte å se livet på, til en måte å uttrykke meg på.»
___
Følg APs dekning av Latin-Amerika og Karibien kl
