SAN FRANSISCO — Googles medgründere Larry Page og Sergey Brin elsket å pranke, så mye at de begynte å rulle merkelige ideer hver aprilsnarr ikke lenge etter at de startet selskapet for mer enn et kvart århundre siden. Ett år la Google ut en ledig stilling for et Copernicus-forskningssenter på månen. Et annet år sa selskapet at det planla å rulle ut en «skrape og snuse»-funksjon på søkemotoren.
Vitsene var så konsekvent overdrevne at folk lærte seg å le av dem som et annet eksempel på Google-ulykke. Og det er derfor Page og Brin bestemte seg for å avsløre noe ingen ville tro var mulig for 20 år siden på aprilsnarr.
Det var Gmail, en gratistjeneste med 1 gigabyte lagringsplass per konto, et beløp som høres nesten fotgjenger ut i en tid med én terabyte iPhones. Men det hørtes ut som en absurd mengde e-postkapasitet den gang, nok til å lagre rundt 13 500 e-poster før de gikk tom for plass sammenlignet med bare 30 til 60 e-poster i de daværende ledende webposttjenestene som drives av Yahoo og Microsoft. Det ble oversatt til 250 til 500 ganger mer e-postlagringsplass.
Foruten kvantespranget i lagring, kom Gmail også utstyrt med Googles søketeknologi slik at brukere raskt kunne hente en godbit fra en gammel e-post, et bilde eller annen personlig informasjon lagret på tjenesten. Den trådte også automatisk sammen en rekke kommunikasjoner om samme emne, slik at alt fløt sammen som om det var en enkelt samtale.
«Det originale pitchet vi satt sammen handlet om de tre «S-ene» – lagring, søk og hastighet,» sa tidligere Google-sjef Marissa Mayer, som hjalp til med å designe Gmail og andre bedriftsprodukter før hun senere ble Yahoos administrerende direktør.
Det var et tankevekkende konsept at kort tid etter at The Associated Press publiserte en artikkel om Gmail sent på ettermiddagen i aprilsnarren 2004, begynte leserne å ringe og sende e-post for å informere nyhetsbyrået om at det var blitt lurt av Googles skøyere.
«Det var en del av sjarmen, å lage et produkt som folk ikke vil tro er ekte. Det endret på en måte folks oppfatninger om hvilke typer applikasjoner som var mulige i en nettleser», husket tidligere Google-ingeniør Paul Buchheit under et nylig AP-intervju om hans innsats for å bygge Gmail.
Det tok tre år å gjøre som en del av et prosjekt kalt «Caribou» – en referanse til en løpende gag i tegneserien Dilbert. «Det var noe slags absurd med navnet Caribou, det fikk meg bare til å le,» sa Buchheit, den 23. ansatte ansatt i et selskap som nå sysselsetter mer enn 180 000 mennesker.
AP visste at Google ikke spøkte med Gmail fordi en AP-reporter brått ble bedt om å komme ned fra San Francisco til selskapets Mountain View, California, hovedkvarter for å se noe som ville gjøre turen verdt.
Etter å ha ankommet et bedriftscampus i stadig utvikling, som snart skulle blomstre opp til det som ble kjent som «Googleplex», ble AP-reporteren ført inn på et lite kontor der Page hadde på seg et ufyselig glis mens han satt foran sin bærbare datamaskin.
Page, da bare 31 år gammel, fortsatte med å vise frem Gmails elegant utformede innboks og demonstrerte hvor raskt den fungerte i Microsofts nå pensjonerte Explorer-nettleser. Og han påpekte at det ikke var noen sletteknapp i hovedkontrollvinduet fordi det ikke ville være nødvendig, gitt Gmail hadde så mye lagringsplass og kunne søkes så lett. «Jeg tror folk virkelig kommer til å like dette,» spådde Page.
Som med så mange andre ting, hadde Page rett. Gmail har nå anslagsvis 1,8 milliarder aktive kontoer – hver og en tilbyr nå 15 gigabyte gratis lagringsplass sammen med Google Foto og Google Disk. Selv om det er 15 ganger mer lagringsplass enn Gmail i utgangspunktet tilbød, er det fortsatt ikke nok for mange brukere som sjelden ser behovet for å tømme kontoene sine, akkurat som Google håpet.
Den digitale hamstringen av e-post, bilder og annet innhold er grunnen til at Google, Apple og andre selskaper nå tjener penger på å selge ekstra lagringskapasitet i sine datasentre. (I Googles tilfelle tar den alt fra $30 årlig for 200 gigabyte lagringsplass til $250 årlig for 5 terabyte lagringsplass). Gmails eksistens er også grunnen til at andre gratis e-posttjenester og de interne e-postkontoene som ansatte bruker på jobben tilbyr langt mer lagringsplass enn man trodde for 20 år siden.
«Vi prøvde å endre måten folk hadde tenkt fordi folk jobbet med denne modellen med knapphet på lagring så lenge at sletting ble en standardhandling,» sa Buchheit.
Gmail var en game changer på flere andre måter mens den ble den første byggesteinen i utvidelsen av Googles internetimperium utover den fortsatt dominerende søkemotoren.
Etter Gmail kom Google Maps og Google Docs med tekstbehandlings- og regnearkapplikasjoner. Så kom oppkjøpet av videonettstedet YouTube, etterfulgt av introduksjonen av Chrome-nettleseren og Android-operativsystemet som driver de fleste av verdens smarttelefoner. Med Gmails eksplisitt uttalte intensjon om å skanne innholdet i e-poster for å få en bedre forståelse av brukernes interesser, etterlot Google også liten tvil om at digital overvåking i jakten på å selge flere annonser ville være en del av dens ekspanderende ambisjoner.
Selv om det umiddelbart genererte en buzz, startet Gmail med et begrenset omfang fordi Google i utgangspunktet bare hadde nok datakapasitet til å støtte et lite publikum av brukere.
«Da vi lanserte, hadde vi bare 300 maskiner, og det var virkelig gamle maskiner som ingen andre ville ha,» sa Buchheit med en latter. «Vi hadde bare nok kapasitet til 10 000 brukere, noe som er litt absurd.»
Men denne knappheten skapte en atmosfære av eksklusivitet rundt Gmail som førte til en febrilsk etterspørsel etter en unnvikende invitasjon til å registrere seg. På et tidspunkt ble invitasjoner til å åpne en Gmail-konto solgt for $250 stykket på eBay. «Det ble litt som en sosial valuta, hvor folk ville gå, «Hei, jeg har en Gmail-invitasjon, vil du ha en?'» sa Buchheit.
Selv om det ble stadig enklere å registrere seg for Gmail etter hvert som flere av Googles nettverk av massive datasentre kom på nettet, begynte ikke selskapet å akseptere alle som kom til e-posttjenesten før det åpnet slusene som en Valentinsdagsgave til verden i 2007.
Noen uker senere på aprilsnarren i 2007 kunngjorde Google en ny funksjon kalt «Gmail Paper» som gir brukerne muligheten til å få Google til å skrive ut e-postarkivet deres på «94 % organisk soyabønnesputum etter forbruker» og deretter få det sendt til dem via postvesenet. Google tullet virkelig på den tiden.
