Presidentvalget den raske behandlingen av asylsøknader ved grensen, som også ble nevnt i diskusjonene, det vil si at grensebehandlingen skrider frem. Loven kan imidlertid ikke vedtas raskt, og den hjelper egentlig heller ikke på dagens situasjon på østgrensen.
Mandag sendte Innenriksdepartementet et utkast til grenseprosessloven til en to ukers opinionsrunde. Selve styrepresentasjonen vil først bli foretatt etter at vurderingene av utkastet er mottatt. Ifølge departementet skal lovforslaget være i parlamentet i midten av april.
Grenseprosedyren gjør at Finland mest sannsynlig kan behandle ubegrunnede asylsøknader raskt rett ved grensen eller i nærheten av den. Den kan brukes på en søknad som gjøres ved grenseovergangen til Finlands ytre grense eller i forbindelse med en uautorisert passering av den ytre grensen.
I Finland er ytre grenser, i tillegg til østgrensen, for eksempel internasjonale flyplasser.
innenriksminister Mari Rantanen (ps) sa ettertrykkelig i forrige uke at grenseprosedyren er til svært liten nytte for å løse dagens situasjon på østgrensen. Ifølge ham er det ingen rask snulov.
Rundt 1300 asylsøkere har krysset østgrensen fra Russland til Finland siden høsten. Etter vurderingen fra Innenriksdepartementets sakkyndige kunne grenseprosessloven vært tatt i bruk på om lag hundre av de nyankomne dersom den allerede hadde vært gjeldende.
I grenseprosedyren blir de personer som for eksempel kommer fra et land som er vurdert som trygt eller på annen måte har sendt inn en åpenbart grunnløs søknad screenet på forhånd. Disse søknadene bør løses raskt, innen fire uker etter innsending.
På den annen side har syriske og jemenittiske asylsøkere, som nesten alle får asyl i Finland, og somaliere, hvorav omtrent halvparten får asyl, krysset østgrensen. De har altså hatt begrunnelse for søknaden, og hurtigveien ville ikke gjelde dem.
I grenseprosedyren bevegelsen av asylsøkere i Finland eller deres overføring gjennom Finland til andre EU-land kan begrenses.
Det er meningen at søkeren skal oppholde seg i et mottak nær grensen, som for eksempel vil være Joutseno mottak ved østgrensen. Det dreier seg imidlertid ikke om forvaring, noe som betyr at søkeren får lov til å bevege seg rundt i området til senteret.
Søker ville være tilgjengelig for myndighetene ved mottaket, i så fall ville et eventuelt negativt vedtak med omgjøringer iverksettes raskt.
Hvis det dreier seg om søkere fra østgrensen og Russland, er målet i utgangspunktet å returnere søkerne til sitt opprinnelige hjemland. Å sende dem tilbake til Russland vil kreve at Russland går med på å ta søkerne tilbake.
Grenseprosedyre var allerede til behandling under forrige regjering, men parlamentet hadde ikke tid til å behandle det på grunn av valgperiodens slutt, og forslaget falt.
Forskjellen på nå og fortid er blant annet at grenseprosedyren kunne brukes i alle situasjoner. Etter det utgåtte forslaget ville grenseprosedyren alltid vært innført ved et eget vedtak i regjeringen.
Innenriksdepartementet foreslår også at utlendingsloven suppleres når det gjelder fremskyndet saksbehandling.
I praksis betyr fremskyndet saksbehandling at en søker som har mottatt et negativt vedtak kan returneres raskere enn ved vanlig asylprosedyre. Den kan brukes for søkere som mottar et negativt vedtak, som kan anses som en fare for Finlands nasjonale sikkerhet eller offentlige orden, eller for re-søknader.
