trygdeminister Sanni Grahn-Laasonen (kok) avviser påstanden fra Legeforeningen om at regjeringen fullstendig har snudd privat sektors rolle i finsk helsevesen.
Myndighetene besluttet forrige uke for en rekke besparelser til offentlig helsevesen. For eksempel utvides behandlingsgarantien for primærhelsetjenesten fra to uker til tre måneder, og derfor vil regjeringen redusere finansieringen av velferdsområder med 132 millioner euro årlig.
Samtidig vil regjeringen legge til 500 millioner euro til FPA-kompensasjonen for privat omsorg i årene 2024–2027. Statens økonomiske bidrag er på 335 millioner euro.
Legenes tillitsmann Legeforeningen krevde retningsskiftediskusjon søndag.
Direktøren for politikkavdelingen i Legeforeningen Jukka Mattilan i henhold til utvidelsen av behandlingsgarantien er de økende FPA-kompensasjonene og avskaffelsen av lokale tjenester en kombinasjon der innbyggerne kan være usikre på om det snart vil være flere offentlige grunnleggende helsetjenester i Finland.
«Regjeringen har ikke tatt valget om å legge mer vekt på privat sektor og har ikke gjort en helomvending i helsevesenet», sier statsråd Grahn-Laasonen nå til HS.
Ifølge ham har regjeringen i stedet tatt valget om å bryte opp behandlingskøer og fremskynde finnenes tilgang til behandling.
Grahn-Laasonen ønsker å snakke om skala. Neste år vil statlige midler til velferdsområder være på rundt 26,2 milliarder euro. Sammenlignet med forrige plan for offentlige finanser vil bevilgningen øke med rundt 1,8 milliarder euro.
– Hvis du for eksempel tar med disse økningene i FPA-kompensasjonen, som gjøres som et raskt tiltak for å bryte opp behandlingskøene og lette belastningen på velferdsområdene, er den foreslåtte økningen for neste år 90 millioner euro, sier Grahn- Laasonen.
«Det er bare en del av løsningen i denne helheten.»
Grahn-Laasonen påpeker også at FPA-refusjoner har vært en betydelig del av helsevesenet frem til nå. I 2022 mottok for eksempel 2,3 millioner finner, eller mer enn 40 prosent av befolkningen, FPA-kompensasjon.
««La oss gå tilbake til noen år siden.»
Legeforeningen i henhold til behandlingsgarantien kan det i praksis ikke spares annet enn ved nedbemanninger og permitteringer, noe som betyr svekkelse av tjenestene og lengre køer.
Hva er logikken i at vi samtidig ønsker å bryte opp omsorgskøer ved å støtte privat sektor, men motarbeide dette målet på offentlig side ved å redusere omsorgsgarantien og svekke tjenestene?
«Disse to tingene henger ikke sammen. Denne raske demonteringen av behandlingskøer, som nå gjøres ved å benytte FPA-refusjoner, er bare en del.»
Dagens finansieringssystem for helse- og sosialtjenester egner seg ifølge Grahn-Laasonen ikke til rask nedbygging av omsorgskøer, da finansieringen av velferdsområder ikke kan øremerkes til nettopp det formålet.
Men mener du at det å redusere omsorgsgarantien ikke forverrer behandlingskøene?
«Løsningene til Kehysriih er knyttet til det faktum at dersom det ikke lages raske økonomiske løsninger, vil Finland gli inn i EUs underskuddsprosedyre. Statsøkonomien vår er for tiden i en svært kritisk tilstand, sier Grahn-Laasonen.
«Regjeringen må nå ta vanskelige økonomiske beslutninger, som vil gå tilbake til tiden for noen år siden. Velferdssamfunnet skal ikke skrotes, trygdetjenester skal ikke skrotes.»
Grahn-Laasonen tror at sosial- og helsekrisen er en arv Sanna Marini (sd) fra regjeringen.
«Vi har lovverket og finansieringsmodellen fra forrige periode i kraft – og problemene. De har falt i armene til denne regjeringen, kombinert med en enestående mangel på arbeidskraft i sosial velferdssektoren.»
Ifølge ham er Orpo-styrets policy å bruke alle tilgjengelige ressurser for å lette tilgangen til omsorg.
«Politikken til den forrige regjeringen viser at privat sektor var ideologisk giftig. Men i dag fungerer ikke systemet vårt en eneste dag uten at det private også er involvert. Det er allerede en sentral del av sosial- og helsetjenesten.»
Utgifter legger, ifølge Grahn-Laasonen, til at velferdsområder må bruke dyr innleid arbeidskraft for å nå de målene den forrige regjeringen har satt, det vil si for eksempel omsorgsgarantien.
De dyre prisene på utleieleger ble diskutert offentlig i fjor høst. I verste fall kan prisen på innleid arbeidskraft kjøpt fra bedrifter være mange ganger høyere enn lønnen til vårt eget personell. På høsten lå den også på tjenestemannspulten pristak for innleid arbeidskraft.
Det blir ikke noe pristak. Ifølge Grahn-Laasonen ville det ikke lette bemanningsmangelen i velferdsområdene på noen måte.
«Vi adresserer det ved å påvirke de grunnleggende årsakene, det vil si ved å legge til rette for velferdsområdenes evne til å takle sine oppgaver og sikre folks grunnleggende tjenester.»
Avventer er en ny Kela-kompensasjonsmodell. Legeforeningen hadde håpet å eksperimentere med privatpraksismodellen, der private leger som praktiserende skulle jobbe i velferdsområder og ta ansvar for den avtalte befolkningen. Ønsket går ikke i oppfyllelse.
Ifølge Grahn-Laasonen er den nye modellen bygget på en slik måte at den kan utvikles i fremtiden for å støtte generaliseringen av praktikermodellen. Dette krever imidlertid ifølge ham «klar videreutvikling».
Etter Grahn-Laasonens mening er det lurt å fremme privatlegemodellen ved å pilotere den i velferdsområder, slik man for eksempel har gjort i Vest-Uusimaa.
