BANGKOK (AP) – I den nye Human Rights Watch-rapporten, med tittelen «We Thought We Were Safe», som analyserte 25 saker som fant sted i Thailand mellom 2014 og 2023, sa organisasjonen at thailandske myndigheter gjentatte ganger brøt internasjonal lov ved å utvise dissidentene, mange av dem var registrert i FN som flyktninger og ventet på gjenbosetting i tredjeland.
Mange av sakene involverte tvangsrepatriering av kambodsjanere, med mistenkt involvering av kambodsjansk sikkerhetspersonell. Men gruppen listet også opp tilfeller der dissidenter fra Vietnam, Laos og Kina ble «oppsporet og bortført» eller «tvangsforsvunnet eller drept».
Rapporten sa at til gjengjeld for å spore opp og returnere dissidentene, mottok den thailandske regjeringen samarbeid fra Laos, Kambodsja og Vietnam for å spionere på thailandske dissidenter som hadde flyktet fra sitt eget hjemland for å unnslippe politisk undertrykkelse.
Human Rights Watch kalte dette en quid-pro-quo-form for transnasjonal undertrykkelse «der utenlandske dissidenter effektivt byttes mot kritikere av den thailandske regjeringen som bor i utlandet».
Gruppen sa at slike ordninger, uformelt kjent som «swap mart», ble stadig hyppigere etter at den thailandske hæren gjennomførte et kupp i 2014 som kastet en valgt regjering. Militært og militærstøttet styre varte i 10 år, inntil en valgt sivil regjering ledet av statsminister Srettha Thavisin tiltrådte i fjor.
«Srettha-administrasjonen bør starte en etterforskning av disse påstandene om trakassering, overvåking og tvangsretur av asylsøkere og flyktninger i Thailand. Den bør etterforske forsvinningen av thailandske anti-junta-aktivister i andre Sørøst-asiatiske land, sier Elaine Pearson, direktør for Human Rights Watchs Asia-avdeling, til Associated Press.
«Jeg tror det er en mulighet til å avslutte denne praksisen og for Srettha-administrasjonen å vise at den er annerledes enn den tidligere militærledede regjeringen,» la hun til.
Hun bemerket at den thailandske regjeringen for tiden søker en plass i FNs menneskerettighetsråd «og det følger med ansvar for å beskytte menneskerettighetene».
Rapporten siterte ni tilfeller av thailandske aktivister i Laos og Kambodsja som ble forsvunnet eller drept under mystiske omstendigheter. Den sa at de fleste av de rapporterte sakene ikke har blitt løst eller sett noen tiltalt.
Den lemleste likene av to savnede aktivister ble funnet i slutten av 2018 flytende i Mekong-elven. I 2020, en ung thailandsk aktivist, Wanchalearm Satsaksitble revet av gaten i den kambodsjanske hovedstaden Phnom Penh og aldri hørt fra igjen.
Thailandske myndigheter har gjentatte ganger benektet enhver forbindelse med slike hendelser.
Dr. Francesca Lessa, førsteamanuensis i internasjonale relasjoner ved University College London, sa at det var noen paralleller med måten autokratiske ledere i Latin-Amerika gjorde avtaler om å samarbeide for å eliminere politiske motstandere på hverandres jord på slutten av 1970- til 1980-tallet.
«Enten de følger høyre- eller venstresideologier, anser disse autokratiske regjeringene opposisjon og dissens som en trussel mot deres overlevelse ved makten og dermed eliminert, uansett hvilke midler som kreves,» sa Lessa til AP.
På spørsmål om Human Rights Watch-rapporten sa det thailandske utenriksdepartementets talsperson Nikorndej Balankura at Thailand er forpliktet til å respektere og opprettholde humanitære prinsipper, inkludert å ikke tvinge asylsøkere og flyktninger til å returnere til sine hjemland hvor de kan bli utsatt for forfølgelse eller hvor deres liv eller friheten kan bli satt i fare.
Separat kunngjorde det thailandske utenriksdepartementet torsdag at landet har avsluttet ratifiseringsprosessen for den internasjonale konvensjonen for beskyttelse av alle personer mot påtvunget forsvinning, som trer i kraft 13. juni. Thailand har hatt sin egen lov om forebygging og undertrykkelse av tortur og tvungen forsvinning siden 2003, heter det i uttalelsen.
Departementet sa at ratifisering betyr at Thailand nå vil være part i åtte av de ni sentrale internasjonale menneskerettighetsavtalene.
Human Rights Watch kalte ratifiseringen et positivt skritt, men sa at Thailand må iverksette tiltak for å matche ordene.
«Den beste måten Thailand kan vise sitt engasjement på er ved å åpne nye etterforskninger av tilfeller av tvungne forsvinninger,» sa hun. «Familiene deres fortjener rettferdighet.»
_____
