Pärnuma
estisk statsminister Kaja Kallas bundet til en sele. Så setter han seg på baksiden av et Chinook-transporthelikopter fra det britiske forsvaret for å beundre naturen.
Vårgrøntområdet i det vestlige Estland skråner nedenfor.
Litt lenger unna finpusser tusenvis av soldater fra Estland og NATO-allierte ferdighetene sine i tilfelle det verste skulle skje.
«Signalet vi ønsker å sende er at ikke kom hit», sier Kallas et øyeblikk tidligere, fortsatt på bakken, med hilsener til Russland.
Kallas møtte journalister på Estlands største årlige militærøvelse, Kevadtorm eller Spring Storm, sør for Pärnu.
Rundt 14.000 øvelsen av en soldat og 15 land er den siste øvelsen for estiske vernepliktige. I år er den også en del av NATOs Steafast Defender-øvelsesserie på 90 000 soldater som varte nesten hele våren.
Det er NATOs største militærøvelse på flere tiår.
Størrelsen forteller om tidenes endring.
Om tidens gang sier også Kallas sin tale.
For et par år siden – før NATO-toppmøtet i Madrid i 2022 – trakk Estlands statsminister på skuldrene ved å si for Financial Timesat med NATOs forsvarsplaner den gang ville Estland ha blitt slettet av kartet da Russland angrep.
Nå har NATO nye forsvarsplaner godkjent i fjor sommer i Vilnius. I tillegg har flere tropper og våpen blitt lovet for å støtte Estland og andre østlige medlemsland.
Siden i fjor høst har Storbritannia sendt en brigade for å støtte Estland med en rask advarsel, i tillegg til de rundt tusen NATO-soldatene som allerede er permanent stasjonert i landet. Disse styrkene trenes også i Estland nå.
Kallas sier han er fornøyd med NATOs nye forsvarsplaner.
«Faktisk forteller mine væpnede styrker meg at NATO nå fungerer slik vi trodde NATO ville fungere når vi ikke var medlemmer ennå, så det er en god ting,» sier han.
Planene gjennomføres imidlertid ikke av seg selv. Det trengs for eksempel utstyr og tropper som er stasjonert på forhånd. Det er selvsagt fortsatt rom for forbedring, sier Kallas.
NATO til tross for innsatsen kan man spørre seg hvor forberedt de allierte ville vært i en reell situasjon: Europa har ikke hatt en storkrig på flere tiår. Krigen i Ukraina har for eksempel vist manglene ved ammunisjonsproduksjonen.
Det er naturlig å hente lærdom fra Ukraina om hva som kan ligge i vente.
I Estlands Spring Storm er for eksempel dronekrigføring, som spiller en betydelig rolle i Ukraina, en del av øvelsen.
Øvingslederen, oberst Mait Müürisepp sier at fly brukes så mye som mulig for å tvinge soldatene til å forstå at de må slå opp hvert eneste minutt.
«Denne trusselen er veldig betydelig.»
For første gang vil også kvinnenes frivillige forsvarsorganisasjon Naiskodukaitsen delta på øvelsene telefon appsom lar sivile ta et bilde av flyet og sende det via et kunstig intelligens-assistert system til de væpnede styrkene for informasjon og identifikasjon.
Trening troppene trener etter reelle forsvarsplaner, sier Müurisepp.
Stedet i Vest-Estland, i Pärnu-regionen, skiller seg imidlertid fra den virkelige situasjonen.
– Vi vil gjerne praktisere forsvarsplanene våre nærmere grensen, men dessverre er det ganske vanskelig å sende motstridende styrker til Russland, sier han.
Müuriseppis svar er ganske direkte på spørsmål om budskapet i øvelsen.
«Tror du virkelig vi kan sende en melding til Russland? Tror du virkelig at uansett hva vi gjør her i Estland, vil Russland tenke, oh shit?»
Müurisepp sier at den ikke er i stand til noe slikt, og bryr seg ikke om det.
Han understreker at vi fortsatt vil være klare også i kveld. Estland har allierte som er integrert i forsvarsplanene og som de trener tett med.
«Jeg er veldig selvsikker.»
Stabssjef for forsvarsdepartementet i Estland Kusti Salm ganger, hvordan Estland har styrket sitt forsvar ved blant annet å øke styrken betydelig under krigen.
— Hele hensikten med dette er å forberede seg på krig, sier han og viser til øvelsene.
«Naturligvis, hvis vi sier at vi forbereder oss på krig, betyr det ikke umiddelbart at krig vil komme. Det betyr at den eneste måten å være forberedt på krig er å forberede seg på den.»
I terrenget Sør for Pärnu presenterer estiske, britiske og franske soldater sitt samarbeid. Den britiske Challenger 2-hovedstridsvognen dundrer over terrenget.
Kaptein Tristan Smith De britiske væpnede styrkene forteller hvordan man har tatt lærdom fra Ukraina, spesielt med tanke på kampvogner. Moderne krig er veldig forskjellig fra krigen i 1945 eller i Korea, hvor lignende utstyr faktisk ble brukt sist, sier han.
Konkret har man for eksempel sett at Challenger 2-vognene som ble sendt til Ukraina har hatt problemer med å bevege seg i gjørma, sier Smith.
Han begynte i tjenesten i 2019 og har ennå ikke vært involvert i en virkelig krig. Han mener imidlertid at trening forbereder ham til kamp, slik han burde da.
«Ingenting er helt som den virkelige situasjonen, men disse øvelsene er den beste forberedelsen eller treningen vi kan gjøre sammen som et NATO-land for å bekjempe noen som Russland.»
