Det tredje insektet godkjent av EU-kommisjonen som mat, hussiris, kan representere en ny kilde til animalsk protein eller en enkel nysgjerrighet, som de fleste europeere som lever i kulinarisk overflod bør nyte fra tid til annen.
Forbruket av insekter har begynt å bli fremmet i EU, noen av årsakene er det faktum at de representerer en kilde til animalsk protein og også at deres reproduksjon har en minimal innvirkning på miljøet. I februar i år kunngjorde altså EU-kommisjonen at et nytt insekt er blitt til mat, nemlig hussiris, etter at billelarver og gresshopper tidligere ble godkjent. Ifølge eksperter kan hjemmesirisser selges frossen, tørket eller i pulverform, som kan brukes til å lage en rekke produkter.
Den nye maten til EU
arter Acheta domesticus Linnaeus, inkludert den som er godkjent av den europeiske myndigheten, er de mest konsumerte på verdensbasis, ifølge spesialiststudier. Siden forhistorisk tid har sirisser blitt spist i Asia, Latin-Amerika og Afrika – for eksempel i Kina har de blitt ansett som mat i over 2000 år.
«Weekend Adevărul» diskuterte med ernæringsfysiolog Mihaela Bilic for å oppdage fordelene ved å konsumere slik mat, hvor nødvendig det er eller ikke i Europa, samt hvor mye det vil bli integrert i kostholdet til europeere og rumenere. Hun mener at et slikt produkt i det europeiske området ikke er nødvendig fordi «vi er heldige som lever i en overflod av mat som ikke påtvinger slike løsninger», sammenlignet med «andre fattigere land, hvor det er obligatorisk å bli tatt som alternativ fordi det ikke er noe mer tilgjengelig råstoff». Samtidig gjør spesialisten oppmerksom på at det er vanskelig å vite hva man skal være oppmerksom på når man inntar produkter som inneholder hjemmelagde sirisser «så lenge vi snakker om et produkt som vi ikke har hatt i vanene våre. og vi har ingen bruksanvisning – vi vet ikke den anbefalte daglige dosen eller til og med, sannsynligvis, hvilke som er de mest passende kulinariske metodene.»
Naturen trenger tid til å omstille seg, og anbefalingen fra ernæringsfysiologer er alltid å spise produktene som generasjonene før du vokste opp med fordi enzymet genetisk bagasje tilpasser seg og utvikler seg over flere tiår. – Mihaela Bilic, ernæringsfysiolog
Hva inneholder sirisser?
Generelt inneholder slike insekter proteiner, fett (Omega-3 og Omega-6), fibre og i form av kitin (et organisk stoff som ligner på cellulose, som utgjør skjelettdelen av huden til insekter), vitaminer og mineraler . I en studie der mer enn 60 arter av tamme sirisser som konsumeres i 49 land globalt ble analysert, ble det funnet at de inneholder en betydelig mengde makronæringsstoffer og mikronæringsstoffer – kalsium, kalium, magnesium, fosfor, natrium, jern, sink, mangan og kobber. De er også rike på mengden vitaminer de inneholder – vitaminene B, A, C, D, E og K.
Næringsverdiene til disse insektene avhenger av flere faktorer som: arten, utviklingsstadiet, habitatet, klimaet, kjønnet, samt maten som ble gitt dem. Samtidig er tilberedningsmetoden en viktig faktor for å bevare de ernæringsmessige egenskapene til hjemmesirisser. Det ser ut til at de fleste arter gir forbrukeren tilstrekkelige mengder protein og aminosyrer. «Fra et ernæringsmessig synspunkt er det en kilde til protein av animalsk opprinnelse, som er mye billigere enn de klassiske kildene – kjøtt, fisk, egg, melk», understreker spesialist Mihaela Bilic.
Det skal bemerkes at, for å unngå fordøyelseskomplikasjoner, anbefales det at folk som ikke bor i tropene – hvor sirisser vanligvis allerede har blitt konsumert i lange perioder og folk har utviklet et spesifikt mageenzym -, å konsumere dem uten kitin , som finnes i eksoskeletet til cricket. «Vi kan ikke gjenoppfinne dagens mat i morgen og si at vi kan erstatte en grunnleggende proteinkilde med alle slags rare ting fordi disse tingene ikke skjer så fort. Naturen trenger tid til å omstille seg, og ernæringsfysiologens anbefaling er alltid å spise produktene som generasjonene før du vokste opp med, fordi enzymet genetisk bagasje tilpasser seg og utvikler seg over flere tiår», forklarer ernæringsfysiologen.
En ny nisje i næringslivet
Innenlandske sirisser, et produkt som er godt forankret i kostholdet til noen folk, kan for Europa representere et alternativ til klassiske animalske proteinkilder, men også en fremtidsmat for en stadig voksende befolkning, fordi «det må vi ta hensyn til at Jorden har begrensede ressurser, så vi må tenke på andre matalternativer», påpeker Mihaela Bilic. Samtidig, og i krisesituasjoner som krig eller naturkatastrofer, kan hjemmesirisser representere et alternativ, spesielt på grunn av makro- og mikronæringsstoffene.
Ifølge henne er det sannsynlig at den nye maten godkjent av EU-kommisjonen vil forbli en kjepphest eller en kuriositet for innbyggerne på det gamle kontinentet «og sannsynligvis vil vi ikke være forpliktet til å konsumere slike produkter fordi det er klart at fra punktet med tanke på å dekke behovet for protein, hvis vi bare ville leve med sirisser, ville vi måtte spise hundrevis av gram, noe jeg ikke synes er så hyggelig». Også ernæringsfysiolog Mihaela Bilic understreker det faktum at vi vil være i stand til å innse om beslutningen om å introdusere tamme sirisser i kostholdet til de europeiske folkene er en god en først om 30-50 år.
Godkjenningen av disse nye matvarene – billelarver, gresshopper og sirisser – åpner også en ny nisje i næringslivet, nemlig gårder. Samtidig er påvirkningen på miljøet mindre enn den som produseres av dyrefarmer, og ettersom EU stadig prøver å vedta tiltak for å beskytte det, vil det sannsynligvis dukke opp ulike matalternativer. For tiden er det hos European Food Safety Authority flere forespørsler om godkjenning for inntak av ulike insekter. Det gjenstår å se hva fremtiden bringer for oss fra et kulinarisk og ernæringsmessig synspunkt, samt hvor mottakelige eller ikke forbrukere vil være.
