Hva er den iranske revolusjonsgarden?

USA satte dem på listen over terrororganisasjoner.

Hva er den iranske revolusjonsgarden?  De beskytter landet og dets regime, men de støtter også terrorgrupper
Illustrasjonsbilde. Foto: TASR/AP

Irans væpnede aktiviteter har alltid i oppgave å lede den iranske revolusjonsgarden. Deres viktigste oppgave er å beskytte det islamske regimet i landet og styrke dets innflytelse i utlandet.

De er også kjent for sin støtte til terrorgrupper og aktiviteter i Midtøsten-regionen. De er underordnet Irans øverste åndelige leder, ayatollah Ali Khamenei.

Den iranske revolusjonsgarden, også kjent som Pasdaran, ble dannet i 1979 under Iran-Irak-krigen. Samme år deltok de i den islamske revolusjonens seier. De skal beskytte grensene, den indre sikkerheten til staten og spesielt regimet til islamske geistlige.

RTVS-redaktør Klaudia Mikolášová henvendte seg til den iranske revolusjonsgarden i showet:

«De kontrollerer i stor grad Irans økonomi. De deltar i en hel rekke lovlige og ulovlige økonomiske aktiviteter. Og takket være dette blir de en mye viktigere og mer relevant aktør i innenriks iransk politikk. De kontrollerer industrien, finanser og kan kjøpe ytterligere innflytelse», forklarte statsviter Josef Kraus fra Masaryk-universitetet i Brno.

Den iranske revolusjonsgarden er atskilt fra den iranske hæren. De har egne bakketropper, marine, luftvåpen, etterretning og spesialstyrker eller missilvåpen. Deres numeriske status når omtrent 100 000 mann i landenhetene og 20 000 i marinen.

En terrororganisasjon

I august 2007 kom det rapporter om at den amerikanske regjeringen ville liste det iranske revolusjonsgarden som en terrororganisasjon. Det skjedde i 2019.

«Den amerikanske listen over terrororganisasjoner er overhodet ikke bindende globalt, og den betyr ingenting i det hele tatt utenfor USAs territorium. Det er bare en slags gest for å markere revolusjonsgarden som et organ som støtter terroraktiviteter i inn- og utland, la Kraus til.

På en måte fungerer revolusjonsgarden mer som en stat i en stat. De eier mer enn hundre selskaper og kun politisk kontrollerte personer kan slutte seg til dem. Fra funksjonssynspunkt sammenlignes de med organisasjoner som f.eks CIA eller KGB.

Rating
( No ratings yet )
admin/ author of the article
Loading...