Det endelige utkastet til ny lov om formidling av kulturoppgaver kom i besittelse av . I henhold til dette er total sentralisering mulig, fylkeskommunale kulturinstitusjoner vil bli tildelt én institusjon om gangen, et nasjonalt tilsyns- og sertifiseringssystem vil bli innført, og et sentralstyre vil til og med bestemme hvilke bøker som skal plasseres i bibliotekene i bosetningene.
Allerede i slutten av mars rapporterte Index om lovutkastet – som da ennå ikke var endelig. kultur- og innovasjonsdepartementet ledet av János Csák, men vi fikk ikke svar, men Demeter Szilárd, direktøren for Nasjonalmuseet, bekreftet på spørsmålet vårt at det faktisk finnes et slikt utkast, som ministeren ønsker å diskutere bredt, men som, så vidt han kjenner til, ennå ikke er forelagt noen for et regjeringsforum.
En dag senere uttalte János Csák i ATVs Egyenes beszéd-program at
«det bør være en enhetlig, transparent og forholdsmessig kulturlov».
Csák sa den gang at «han er veldig lei seg for at pressen og kultursfæren er begeistret for noe som er en eldre plan», og at påstanden om at landlige teatre ville falle inn under Vidnyánszky er falsk. – Det er styringsspørsmål i ledelsen av en organisasjon, og disse i sin helhet, slik de er nå, tilhører departementet, alle vil være hver for seg, som før, sa han.
Til tross for dette skriver Indeksen at i det endelige utkastet som kom i dens besittelse, står det fortsatt at de fylkesdekkende byteatrene i fremtiden skal være Nationaltheatret, orkestrene skal være National Philharmonic, de kreative kunstnerne vil være Petőfi Cultural Agency, danseorganisasjonene vil være National Dance Theatre, bibliotekene vil være The National Széchény Library, og museene kan komme under kontroll av det ungarske nasjonalmuseet.
Denne kontrollen innebærer at fylkesinstitusjonenes strategiske plan, arbeids- eller virksomhetsplan, tjenesteplan og rapporten i tillegg til faglig samarbeid sendes til utpekt sentralinstitusjon for godkjenning.
Ved å bruke Nationaltheatrets eksempel beskriver lovutkastet også hvordan dette vil se ut i praksis. «Nemzeti Színház Nonprofit Zrt. organiserer det profesjonelle samarbeidet mellom nasjonale og byteaterorganisasjoner innenfor fylket, og koordinerer deres profesjonelle tjenester. Nemzeti Színház Nonprofit Zrt. utfører den profesjonelle metodiske koordineringen av scenekunsttjenester for ungarere over grensen. Den fylkesdekkende nasjonale og fylkesdekkende byteaterorganisasjonen skal sende dokumenter, årsmelding, arbeidsplan eller virksomhetsplan for sin faglige virksomhet, som også inkluderer tjenesteplanen, til Riksteatrets ideelle organisasjon Zrt. for faglig uttalelse.
Ifølge lovutkastet skal også valg av ledere standardiseres: Det skal innføres en enhetlig fremgangsmåte når det gjelder anbudsprosedyrer, men samtidig vil det være mulig å velge ledere også uten anbud.
Helt til siste bok
I følge Index erstatter den nye loven tre lover og plasserer reglene for fagområdene museum, bibliotek, offentlig kultur, scenekunst og skapende kunst i et enhetlig system, og støtte-, faglig koordinerings- og kontrollsystem tilpasses dette.
I forslaget er det sterkt vektlagt at alle har rett til «grunnleggende kulturomsorg», for dette formålet ville det opprettes en «helhetlig kulturmetodisk samordning».
I bygder med under 3000 innbyggere kan ett fellesskapsrom ivareta offentlig kultur og bibliotek, men også museums- og kunstoppgaver, i bygder med mer enn 5000 innbyggere etableres et samfunnshus.
I følge utkastet skulle det nyopprettede National Book Culture Board of Trustee, som vil fungere som en organisatorisk enhet av National Széchényi Library, bestemme hvilke «verdibaserte kvalitetspublikasjoner» som skal plasseres på hyllene i de offentlige rom i bosetninger med mindre enn fem tusen innbyggere. Målet er å skape en «samlet, verdsatt oppgjørsbokforsyning».
Ifølge utkastet skal det «det også opprettes et nasjonalt kulturfaglig kontrollsystem, som skal overvåke utførelsen av statlige kulturoppgaver, effektiv, profesjonell bruk av offentlige midler, og utførelsen av faglige oppgaver».
Dette «er med på å bygge det nødvendige faglige kontrollsystemet, utvikle aktiviteter, heve standarden på det faglige arbeidet, og etablere kvalitetsnivået på kulturoppgaven».
I forslaget heter det også at statsråden skal dele ut titler og priser til de som utfører kulturelle oppgaver som oppnår fremragende prestasjoner i kvalitetsforbedringsprosessen og utfører sine tjenester på et høyt nivå.
I slutten av mars sa János Csák i ATV at reguleringen er nødvendig fordi det for tiden er et «oppløst kulturelt reguleringssystem» i Ungarn, hvor systemet er utdypet i detalj på enkelte områder, men slett ikke i andre deler.
Etter planene skal den nye loven tre i kraft 1. januar 2025. I følge vedlegget til utkastet vil departementet også rådføre seg med flere profesjonelle organisasjoner, inkludert Det ungarske teaterselskapet og det ungarske statsoperahuset, før det sendes inn den.
Vi sendte spørsmål til departementet for kultur og innovasjon angående lovutkastet innhentet av indeksen, samt spurte Szilárd Demeter, Attila Vidnyánszky, det ungarske teaterkompaniet ledet av Vidnyánszky, det ungarske statsoperahuset og det nasjonale Széchenyi-biblioteket om hvorvidt departementet hadde rådført seg med dem om planen, eller om det er en plan om å rådføre seg med dem. Vi gir tilbakemelding så snart vi får svar.
Etter publiseringen av artikkelen vår skrev Demeter Szilárd at, så vidt han vet, har ingen utkast blitt sendt til regjeringen, «så igjen bør vi komme med meningsfulle påstander om ingenting. Dette er mulig, vi kan også snakke om anatomien til regnbuefargede flygende enhjørninger, men vi kan ikke bekrefte sannheten til våre uttalelser basert på fakta.» «Vi krysser hver bro når vi kommer dit,» skrev han.
