Josep Borrell mener Russland er en eksistensiell trussel mot Europa

Den høye representanten for EU for utenrikssaker, Josep Borrell, vurderte fredag ​​at Russland representerer en «eksistensiell trussel» for Europa, opplyser til EFE.

Josep Borrell mener at dersom Russland lykkes, vil ikke president Vladimir Putin stoppe i Ukraina, opplyser EFE.

Borrell holdt en tale ved Saint Antony’s College ved University of Oxford fredag ​​om den globale geopolitiske situasjonen og spesielt om de to væpnede konfliktene som menneskeheten er vitne til, Ukraina og Midtøsten.

I sin tale, med tittelen «Europa står overfor to kriger», insisterte lederen for EU-diplomatiet på trusselen som den russiske presidenten representerer og understreket at stadig flere stemmer advarer om de globale konsekvensene av en russisk seier.

Slik sett ga han eksemplet med Frankrikes president Emmanuel Macron, som selv kom til at Russland representerer en trussel, selv om han i begynnelsen hadde insistert på at Russland ikke skulle ydmykes.

Den russiske presidenten ser på hele Vesten som en motstander og gjentar det på russisk stats-tv, la Borrell til, som mente at europeerne ikke er forberedt på den harde verdenen de endelig har våknet opp til.

Men, som den bulgarske statsviteren Ivan Krastev påpekte, «det er én ting å våkne og en annen ting å finne styrken til å komme seg ut av sengen,» sa Borrell, med henvisning til krigen i Ukraina.

«I noen tilfeller er vi fortsatt i seng,» la den høye representanten til, og understreket «øyeblikkets tyngdekraft» i dag. «Og så kom en ny krig», med angrepet av den palestinske islamistbevegelsen Hamas 7. oktober 2023 på israelsk territorium og Israels uforholdsmessige respons, understreket Borrell.

Lederen for EU-diplomati mente at territoriet «må deles» slik at palestinerne og israelerne bor ved siden av hverandre, og derfor er det viktig å lete etter en løsning i Midtøsten, en tilnærming der europeerne har et stort ansvar.

Borrell ga som et eksempel på håp fredsprosessen i Nord-Irland, som virket umulig å løse, men år med tålmodige forhandlinger tillot inngåelsen av langfredagsavtalen (1998), som avsluttet den religiøse konflikten mellom pro-britiske protestanter og pro-britiske protestanter. katolske republikanere.

Men Borrell advarte om at Israels statsminister Benjamin Netanyahu ikke ønsker en tostatsløsning, og at Europa fortsetter å spørre ham hva han ønsker for å få et svar som gjør at en ny menneskelig tragedie kan unngås.

I sin tale understreket høyrepresentanten at for å møte den nåværende geopolitiske situasjonen er det nødvendig å diversifisere handelsbåndene og utdype samarbeidet med de som deler europeiske verdier og interesser, og i denne forbindelse nevnte han Storbritannia, til tross for at de har gått ut av Den europeiske union (EU).

Han påpekte også at i dagens verden er det mer konfrontasjon og mindre samarbeid, der USA har mistet sitt hegemoni mens Kina er på fremmarsj og konkurrerer med USA.

Samtidig fremstår mellommakter som India, Brasil, Saudi-Arabia, Sør-Afrika og Tyrkia som viktige aktører på den globale scenen, la han til.

Blant annet indikerte Borrell at klimaendringer ikke er en fremtidig bekymring, men allerede er en nåværende, gitt de raske teknologiske og demografiske endringene som finner sted, spesielt i Afrika, hvor innen 2050 vil 25 % av verdens befolkning bo.