I de to årene før World Anti-Doping Agency signerte for å rense 23 kinesiske svømmere for bevisst å ta ytelsesforsterkere, bidro landets regjering med nesten 2 millioner dollar over sine årlige krav til WADA-programmer, inkludert en som er utviklet for å styrke byråets etterforsknings- og etterretningsenhet .
Associated Press innhentet konfidensielle referater fra møter i WADAs eksekutivkomité som viser at Kina har gitt 993 000 dollar i 2018 og 992 000 dollar i 2019, to år som førte til at en av OL-spillerne ble valgt som en av byråets visepresidenter.
De kinesiske bidragene var en del av et mønster som illustrerer landets økende innflytelse på narkotikabekjempelsesbyrået på omtrent samme tid som WADAs forhold til dens største bidragsyter, USA, ble frynsete.
Det er ingen indikasjoner fra dokumentene AP gjennomgikk at Kina donerte pengene i forventning om en quid pro quo for å skjule positive narkotikatester. Faktisk la WADA ikke skjul på den ekstra finansieringen; den la ut en lite bemerket nyhetsmelding i desember 2020 som kunngjorde Kinas donasjon på 992 000 dollar.
«Alt dette ble gjort i total åpenhet,» sa WADA-direktør Olivier Niggli mandag under en pressekonferanse for å diskutere saken. «Og ærlig talt har (spørsmålet) absolutt ingenting å gjøre med det vi diskuterer i dag. Så optikken er et spørsmål (jeg setter pris på), men jeg har absolutt ingen problemer med forholdet vi har til Kina.»
Hoveddelen av WADAs budsjett hvert år kommer fra en 50-50 delt mellom regjeringer i verden og den olympiske bevegelsen. Kinas tilleggsbidrag kom på toppen av $430 000 som regjeringen leverte til WADA som en del av rutinebetalingene i 2019.
USA ga det største regelmessige bidraget det året – 2,51 millioner dollar, men det kom ettersom forholdet til WADA ble anspent.
I 2021 sparret USA med WADA om vedtakelse av en ny lov skrevet for å bekjempe doping som svar på den langvarige narkotikaskandalen i Russland. Den holdt også tilbake deler av betalingen, med landets øverste regjeringsrepresentant i verdens antidopingstruktur som refererte til «beklager tilstanden» som eksisterte i WADAs styresett.
Mens USA floket sammen med WADA, tok Kina i bruk det som egentlig var en innsamlingsinnsats fra WADA for å øke sin nye etterretning og etterforskning (jeg&I) program, som spilte en rolle i den aktuelle saken. Et av dokumentene innhentet av APs referansekomitémedlem Ugur Erdener orienterte panelet i september 2020 om programmet og fortalte medlemmene at «bare Kina, så vidt han visste, hadde gitt en donasjon på 500 000 amerikanske dollar».
Dette beløpet ville vokse til 992 000 dollar innen utgangen av 2020 – nesten tre fjerdedeler av pengene som ble mottatt for programmet til det tidspunktet, og et beløp som bare ble overgått av India da det bidro med 1 million dollar et år senere, ifølge WADAs årsrapport for 2021.
At Kina var i ferd med å være vertskap for vinter-OL 2022 og India var om bord for å arrangere et sentralt IOC-møte kunne ha spilt inn i donasjonene.
Gaven kom også i forkant av valget i november 2019 av IOC-medlem Yang Yang fra Kina til WADAs visepresident. Yang ble valgt til sin andre treårsperiode i 2022.
I fjor, ifølge et annet WADA-dokument sett av AP, signerte det kinesiske sportsproduktselskapet ANTA Sports en treårig avtale for å tilby WADA-merkede sportsklær. Blant de andre gruppene som ANTA sponser er Kinas nasjonale svømmeforbund og den kinesiske olympiske komité.
Forrige uke avslørte rapportering fra The New York Times og den tyske kringkasteren ARD at WADA hadde renset de kinesiske svømmerne for dopingbrudd ved å akseptere det kinesiske antidopingbyråets begrunnelse om at utøverne hadde blitt utsatt for en forbudt hjertemedisin gjennom kontaminering.
Det var ingen offentlig kunngjøring om saken, og heller ingen midlertidig suspensjon, som begge er påkrevd i verdens antidopingkodeks. Den stille behandlingen av sakene skjedde omtrent syv måneder før OL i Tokyo i 2021. Selv en foreløpig suspensjon på den tiden kunne ha satt disse svømmernes valgbarhet til lekene i fare.
WADA brukte sin pressekonferanse til å forsvare og forklare prosessen sin, og sa i hovedsak at det ikke var noen effektiv måte å vinne en sak basert på å imøtegå Kinas påstander om at svømmerne hadde vært utsatt for forurensning.
«I fravær av bevis for noen form for mishandling … er jeg veldig sikker på at vi ville ha hatt nær 0 % sjanse for å etablere» en sak som svømmerne med vilje jukset, forklarte WADAs generaladvokat Ross Wenzel.
Av de 23 kinesiske svømmerne som testet positivt, konkurrerte 13 i Tokyo og fire av de 13 vant medaljer. Mange av utøverne konkurrerer fortsatt for Kina og forventes å svømme ved årets Paris-OL.
I følge notatene fra eksekutivkomiteen var programmet Kina donerte til en del av et forsøk på å styrke WADAs I&Jeg aktiviteter og hadde potensial for opptil 5 millioner dollar i finansiering. På et møte i 2019 hadde IOC-president Thomas Bach forpliktet det olympiske organet til å matche statlige bidrag på opptil 2,5 millioner dollar.
Men omtrent et år senere, ifølge Erdener, det tyrkiske IOC-medlemmet som rapporterte om pengeinnsamlingen, var det bare Kina som hadde trappet opp for å betale.
Ved utgangen av 2021, ifølge WADAs årsrapport, har I&I-programmet hadde mottatt totalt 3,53 millioner dollar fra ni lands regjeringer. I tillegg til Indias 1 million dollar, donerte Canada, som er hjemmet til WADA, 748 000 dollar. Saudi-Arabia ga 500 000 dollar, og ingen av de fem andre landene ga mer enn 108 000 dollar.
___
AP Sports Writer Graham Dunbar i Genève bidro til denne rapporten.
___
AP sommer-OL:
