En svensk undersøkelse som overvåket noen «resirkulerte» H&M-plagg for å se hvor de egentlig endte opp, har nok en gang avdekket «Pandoras eske» om fast fashion og dens dramatiske miljøkonsekvenser
Tanken om å kunne resirkulere klær og stoffer det er utvilsomt nyttig fra perspektivet til en sirkulær økonomi, men virkeligheten er mye mer kompleks enn vi forestiller oss.
Selv om resirkulering kan virke som en lovende løsning for å redusere miljøpåvirkningen fra moteindustrien, kan vi ikke ignorere utfordringene og begrensningene ved denne praksisen (i hvert fall den som for tiden administreres av mote-«store navn»).
Som trekker oppmerksomhet til denne ofte undervurderte saken er Collective Fashion Justice, hvis ambisiøse mål er å skape et motesystem som er basert på etikk, forsvar av mennesker, dyr og miljø, snarere enn på profitt.
I en video minner kollektivet om at et av de store hurtigmotemerkene, H&M er stolt av å resirkulere returnerte varer men virkeligheten er dessverre veldig annerledes. En fersk undersøkelse fra den svenske avisen viste dette Aftonbladet (og hun er ikke den eneste!).
Etterforskningen ble utført med et meget smart system. En januardag ble de levert ti H&M-artikler i kjedens innsamlingsbokser for gjenvinning, tilgjengelig i noen svenske butikker. Men det var lederne utstyrt med AirTagsen slags tracker som bruker blåtann-teknologi, slik at de alltid kan spores.
Vel i vår havnet noen av disse klærne på den andre siden av jorden, i Afrika eller Asia hvor de i teorien skulle ha blitt solgt videre og/eller gjenbrukt, men i stedet, på slutten av turen, ble de tapt på sjøen eller sannsynligvis brent på søppelfylling.
Faktisk kommer alt til disse landene, og mange gjenstander egner seg ikke i det hele tatt til å bæres på disse stedene og blir derfor kastet.
Enkelt sagt, på den andre siden av verden blir klærne som vi ikke bruker lenger dumpet og, hvis de ikke lenger er nødvendige, brent eller kastet på søppelfyllinger uten kontroll. Situasjonen er derfor i ferd med å utarte seg til en miljøkatastrofe (Det ser imidlertid ut til at det viktige bare er at alt dette skjer vekk fra øynene våre!).
@aftonbladet
Svenske journalister definerer dette:
Et tilsynelatende urokkelig system, hvor vi vestlige sender enorme mengder klær vi er lei av til noen av de fattigste landene på jorden – som ikke har mulighet til å ta hånd om avfall.
Og de husker også:
H&M er ikke alene om å samle klær i butikkene sine. Og konkurrentene er absolutt ikke noe bedre. Ifølge organisasjonen Changing Markets holder motekjeder nesten aldri oversikt over hvor klærne deres går. (…) Afrikanske markeder fortsetter å bli oversvømmet med rask motemens kunder oppfordres til å skanne strekkoder for å kjøpe enda flere nye varer.
Løsningen?
Heldigvis, det er mer og mer bevissthet av opinionen om moteindustriens miljøpåvirkning. På den annen side er dessverre ikke alle selskaper virkelig forpliktet til å forbedre forsyningskjeden.
Ideen om å bremse produksjonsprosessen og ta ansvar for hele livssyklusen til et plagg er avgjørende. Dette betyr ikke bare å vurdere produksjonsaspektet, men også å forstå hva som skjer med tekstiler etter at de er brukt for første gang.
Det er viktig å erkjenne det de fleste klær er ikke lett resirkulerbarespesielt de som er laget med billige blandede fiberblandinger (som dessverre også er de mest utbredte og elsket av engangsmote).
For tiden er resirkulering av stoffer som bomull og ull mer mulig, mens polyester ofte ender opp i Asia. Dessverre oppstår problemet med «søppelfjell» når tekstiler selges engros til utviklingsland, hvor resirkulering er mindre regulert.
Til tross for vanskelighetene, må vi ikke gi opp ideen om resirkulering helt. Selv separering og resirkulering av en liten prosentandel stoffer kan utgjøre en forskjell, og forhindre at dette avfallet havner på søppelfyllinger eller forbrenningsanlegg.
Det må vi huske det underliggende problemet gjenstår derimot tvangskjøp av klær som vi tross alt ikke trenger.
«Lavpris»-klær øker etterspørselen etter storskala produksjon som ofte er av lav eller svært lav kvalitet. Dette skaper en ond sirkel som fører til en ublu mengde tekstilavfall, hvorav noe havner på søppelfyllinger eller blir brent. Derfor, når vi vurderer et nytt kjøp, er det viktig å tenke på den langsiktige miljøpåvirkningen.
Moteindustrien må håndtere sin overdrevne og uholdbare produksjon, og vi som forbrukere har makten til å drive endring gjennom våre valg. La alle gjøre sin del!
Følg oss på Telegram | Instagram | Facebook | TikTok | Youtube
Kilde: Aftonbladet
Les også:
