Hvis en stor del av svindelforsøkene til nå kunne unngås ved å oppdage grammatiske feil, gjør bruken av kunstig intelligens at de nye meldingene bruker et nesten perfekt rumensk språk.
Typer nettsvindel
Alin Becheanu, leder av avdelingen for svindelforebygging ved ING, gir flere eksempler på svindel på nettet:
- investering – når du mottar e-poster eller meldinger knyttet til investeringer som lover å bli rik-fort. Svindel knyttet til Hidroelectrica, Romgaz, Enel osv. sirkulerte blant tilbud av denne typen i år.
- Reservasjoner – du mottar meldinger som ser ut til å være fra bookingselskaper, som hevder at det er feil og ber deg om å legge inn bankopplysningene dine på nytt.
- Casting – når du får tilbud om å tjene penger på å bare jobbe noen timer hjemmefra og «klikke» på noe.
- Mysterieboks – salg av mystiske esker fulle av produkter som ser ut til å komme fra forhandlere som eMAG eller Amazon, eller tapt bagasje fra flyselskaper.
- Romantisk – både menn og kvinner blir oppsøkt på nettet og lokket til å sende penger.
- sitater – de kan komme i navnet til noen myndigheter og der du blir anklaget for pedofili, ekshibisjonisme eller cyberpornografi og du blir bedt om penger.
Hva skjer med dataene
Samtidig kan en datamaskin eller telefon bli kompromittert gjennom skadelig programvare, det vil si ondsinnede programmer som jakter på kontoer og passord.
George Drăgușin, cybersikkerhetsekspert i ProVision-selskapet, sier at når dataene våre er stjålet, havner dataene våre på «det mørke nettet», det vil si på «det mørke internett», hvor de handles.
Dette er identifikasjonsdata, bankdata, pass, kontoer på sosiale medier osv.
Til slutt bruker kriminelle dataene til å få folk til å sende penger til noen eller ganske enkelt stjele dem fra kortet deres.
«I 1850, da du ville rane en bank, gikk du og trakk frem pistolen din. Men det var risiko for å bli skutt av en annen cowboy. Nå kan du gjøre det foran datamaskinen. Hvis du ikke lykkes, trekker du et kort til og begynner på nytt», sier Drăgușin, med henvisning til nettkriminelle.
Beskytte nettbaserte eiendeler
Den sier at folk må beskytte sine «digitale eiendeler».
Hva du kan gjøre for å beskytte deg selv:
- Bruk en passordbehandler
- Hold deg informert
- Aktiver sanntidsvarsler fra banken
- Ikke del passord
- Ikke bruk samme passord mer enn én gang
Slik oppdager vi svindel:
- Hvis et tilbud høres for godt ut til å være sant, er det sannsynligvis svindel
- Banker sender ikke lenker
- Sjekk nettstedets nettadresse, e-postadresse eller Facebook-side
- Du kan ikke vinne en konkurranse du ikke har deltatt på
- Hvis du mottar meldinger eller e-poster fra venner som ber om koder eller penger, kan du kontakte dem på en annen måte for å bekrefte at meldingene virkelig er fra dem eller at enhetene eller kontoen deres er infisert.
Antall svindel øker fordi nå er mengden informasjon på Internett enorm, noe som gjør alt enklere.
«Hvis du ønsket å lære en ferdighet for 25 år siden, å lodde halvledere, måtte du skaffe deg en bok og lese. Nå ser du en opplæring på YouTube, og det tar to minutter, sier Drăgușin.
«null dag»
Samtidig er det også farlige programmer til salgs på det mørke nettet. Dette er tilfellet med disse «zero-day exploits», som i noen tilfeller koster så mye som 150 000 dollar.
Spesifikt selger nettkriminelle sårbarheter eller sikkerhetshull i ulike systemer, som programvareprogrammerere ikke kjenner til, og som kan brukes til å trenge inn i datamaskiner.
:contrast(8):quality(75)/https://static4.libertatea.ro/wp-content/uploads/2023/12/experti-ing-862x1024.jpg)
Dype falske klipp
I tillegg til disse dukket det også opp dype falske videoer, der ekte karakterer ser ut til å oppmuntre til visse investeringer.
Mihai Rotariu, koordinator for kommunikasjons-, markedsførings- og mediedirektoratet i National Directorate of Cyber Security (DNSC) og medinitiativtaker av det nasjonale online sikkerhetsbevissthetsprosjektet, gir også noen eksempler.
De siste månedene har falske klipp sirkulert på internett med forretningsmannen Ion Țiriac og statsminister Marcel Ciolacu, som «promoterte» investeringer på ulike plattformer.
Eksempel på et villedende klipp med Ion Țiriac
Her er hvordan en dypt falsk video med milliardæren Ion Țiriac ser ut, som nylig sirkulerte på Internett og der forretningsmannen ser ut til å støtte å gjøre investeringer som lover fabelaktig fortjeneste.
– Vi må tenke logisk. Hvordan er det mulig, hvis du gir 1200 lei, å tjene 500 lei i timen?!», sier Mihai Rotariu, fra National Cyber Security Directorate, om denne falske videoen.
Den oppfordrer folk til å ikke tro på alt de ser på sosiale medier og stille spørsmål ved det.
«Sosiale medier er århundrets stoff, og vi bruker det med et smil om munnen,» påpeker George Drăgușin.
Hvilke spørsmål bør vi stille oss selv?
Alin Becheanu, leder for svindelforebygging ved ING, har en kort veiledning for å unngå å gå i feller.
Derfor bør alle spørre seg selv:
- Hvorfor er det jeg som får dette bli rik-tipset og ikke noen andre?
- Har du noen gang møtt samtalepartneren eller bare på nettet?
- Hvis det er en så stor mulighet, har den vært på TV og i avisene?
- Spurte du en spesialist? Ring banken din eller spør en finansekspert.
George Drăgușin anbefaler internettbrukere å ta tester på nettstedet for å se hvor godt de vet hvordan de skal tyde kriminelle meldinger.
Hva gjør vi hvis vi har vært utsatt for svindel?
Cristi Lia, direktør for kortutvikling hos ING, viser trinnene som skal følges hvis vi oppdager transaksjoner som vi ikke gjenkjenner:
- Sperre kortet, enten i nettbankapplikasjonen eller ved å ringe kundesenteret
- Informer politiet. Bare 7 % av folk som klaget fikk noen gang pengene tilbake, ifølge en internasjonal studie, men rapportering må gjøres for å fange kriminelle raskere.
- Vær oppmerksom når det kommer varsler til telefonen din for å validere transaksjoner. Hvis vi godkjenner transaksjonene, er sjansene for å få pengene tilbake nesten null.
- Bruk virtuelle kort når du kjøper fra nettsteder du ikke har kjøpt fra før.
«På nettområdet må alle være mistenksomme», påpeker Cristi Lia.
Illustrasjon: Shutterstock
