Utenriksminister Elina Valtonen (kok) sier at Finland følger den internasjonale diskusjonen knyttet til anerkjennelse av Palestina, men er ikke klar til å anerkjenne Palestina nå.
Tre europeiske land, Norge, Irland og Spania, alle kunngjorde sine tilståelser denne uken Staten Palestina 28. mai. Sverige anerkjente Palestina i 2014.
Med andre ord skiller Finlands linje seg nå fra linjen til de nære nabolandene Sverige og Norge.
«Finland har konsekvent støttet to-statsmodellen i flere tiår. Og det inkluderer åpenbart anerkjennelsen av den palestinske staten. Men hva er det rette øyeblikket – det kan du bare gjøre én gang», sier Valtonen.
Ifølge ham foretrekker Finland å anerkjenne Palestina som en del av en prosess som virkelig går mot en fredelig løsning for to stater.
«Ikke nå. Men vi lever selvfølgelig i denne verden og følger situasjoner og snakker tett med våre partnere.»
Valtonen understreker at det viktigste nå er å få til en våpenhvile i regionen, løslate gislene og starte forhandlingsprosessen mot en tostatsmodell.
I tillegg må det ifølge ham legges til rette for tilgang til humanitær bistand til regionen. Den siste tiden har det igjen kommet meldinger om problemer med å få hjelp.
Om tre av fire FNs medlemsland har anerkjent Palestina. Blant disse er det imidlertid ingen store europeiske land som Tyskland, Frankrike eller Storbritannia, og heller ikke USA.
I Danmark, nabolandet til Finland, skal parlamentet etter planen stemme over forslaget fra opposisjonspartiene om anerkjennelse av Palestina neste uke. Den danske regjeringen har imidlertid varslet at den ennå ikke er klar til å anerkjenne Palestina, dansk offentlig radio DR fortalte.
Valtonen sier at han ikke anerkjenner at andre lands løsninger skaper press på Finland. Men partnernes meninger og argumenter blir selvsagt hørt.
«Og du kan ikke si at de ikke påvirker dannelsen av Finlands posisjon i det hele tatt, selvfølgelig.»
Valtonen sier at linjen i Finlands utenriks- og sikkerhetspolitikk har vært å gjøre mer enn å snakke og at handlinger må ha reell effekt. Ifølge ham ville anerkjennelsen av Palestina nå ikke nødvendigvis påvirke det viktigste, det vil si våpenhvilen.
Til tross for dette, ifølge Valtonen, er politiske signaler viktige.
«Jeg sier ikke i seg selv at det (anerkjennelse av Palestina) ikke har noen mening. Men når det gjelder selve fredsprosessen, er det vanskelig å påvirke dette punktet nå.»
INTERNASJONAL sjefsadvokat for ICC Karim Khan fortalte på mandag søker en arrestordre fra Israels statsminister Benjamin Netanyahu og forsvarsministeren av Yoav Gallant og lederne av terrororganisasjonen Hamas i forbindelse med krigen i Gaza.
I Tyskland, styrelederen for regjeringen Steffen Hebestreit antydet onsdag at Tyskland ville håndheve arrestordren hvis den trer i kraft. Nyheten dekket blant annet saken Die Welt. Kansler Olaf Scholz nektet på sin side å spekulere i saken, Det melder Reuters på fredag.
Valtonen sier at Finland naturligvis respekterer internasjonale domstoler og Den internasjonale straffedomstolen og konsekvent har støttet deres arbeid.
Så Finland ville arrestere Netanyahu?
«Vel, ja, vi er definitivt i en situasjon der rettens avgjørelse selvsagt ville bli gjennomført, la det være at det fortsatt er en lang vei å gå».
I verden ønsker ICC å søke om en arrestordre har blitt kritisert blant annet at det ser ut til å sette likhetstegn mellom lederne i Israel og terrororganisasjonen Hamas.
Valtonen sier at dette ikke er tilfelle og Finland kunne ikke godta noe slikt.
«Det handler om å stole på folkeretten og dens evne til å foreta en vurdering.»
Valtonen kommenterte også kort i intervjuet med HS den nesten fullstendige nedskjæringen av tilskuddene Utenriksdepartementet fordeler til organisasjoner. Utenriksdepartementet informerte de aktuelle organisasjonene om dette onsdag.
Operasjonene har fått sterk kritikk fra organisasjoner.
Blant annet det finske FN-forbundet, det finske Atlanterhavssamfunnet og presidenten har fått støtte Martti Ahtisaaren grunnlagt av CMI, en organisasjon spesialisert på fredsmekling.
Disse subsidiene ble gitt i år for 1 063 000 euro. Fra det øyeblikket planlegger vi å nå kutte en million euro. Så det er nesten ingen støtte igjen i det hele tatt.
Valtonen sier at arbeidet fortsatt pågår, og han kommenterer ikke enkeltoperasjoner.
Han sier at det imidlertid er klart at Finlands økonomiske situasjon er utfordrende, og innstramningsprogrammet som er utarbeidet av regjeringen i rammerushet, retter seg også mot Utenriksdepartementet. Departementet må finne måter å justere driften på.
«Og nå skal selvfølgelig hver stein snus.»
«Denne uken har vi allerede diskutert med organisasjonene av den grunn at vi anser arbeidet de gjør som svært verdifullt. (–– ) I dette tilfellet er det for enkelte organisasjoner en veldig stor del av hele finansieringen deres. Etter vår mening er det også rettferdig at de kan tenke alternativer.»
