Et internasjonalt team av forskere har identifisert opprinnelsen til Amazonas terra preta – en superfruktbar svart jord som finnes i Amazonas regnskog.
Den næringsrike svarte jorden har gitt næring til jordbrukssamfunn dypt inne i den tette Amazonas-jungelen i årtusener.
Inntil nå var opprinnelsen til denne mystiske jorda ukjent.
I følge en ny studie ble denne svarte jorden med vilje produsert av eldgamle sivilisasjoner — en praksis som fortsatt opprettholdes i dag av moderne urfolkssamfunn.
Studien, ledet av forskere fra MIT, i USA, og Federal University of Rio de Janeiro, i Brasil, ble presentert i en artikkel publisert denne onsdagen i tidsskriftet Vitenskapens fremskritt.
Normal Amazonas jord er naturlig fattig på næringsstoffer, noe som gjør det uegnet for de fleste kulturer. Derimot, den svarte jorden er rik i essensielle næringsstoffer som karbon, fosfor og kalium, slik at avlinger kan vokse i regioner som ellers ville de vært sterile.
I årevis har det vitenskapelige miljøet diskutert opprinnelsen til denne svarte jorden. Noen forskere hevdet at det hadde vært det med vilje vokstmens andre anså det for å være det som følge av andre aktiviteter landbruk.
For å undersøke problemet videre, forklarer EurekAlert, besøkte forskere Kuikuro urfolksterritoriet i den brasilianske Amazonas og observerte tilsiktede handlinger utført av lokale innbyggere for å forbedre jorda – for eksempel å spre aske eller kull.
I urbefolkningen Kuikuro IIla merke til at beboerne samlet seg organisk avfall fra fiske og kassavadyrking. Over tid, disse batteriene nedbrytes og danner svart jord (som urbefolkningen kaller «eegepe»), som senere ble brukt til å plante avlinger.
Ved å sammenligne svart jord fra Kuikuro II med prøver fra nærliggende eldgamle steder, fant forskere likheter i romlig ordning og på næringssammensetning. Den eldste prøven var rundt 5000 år gammel.
I tillegg gjorde forskerne også en bemerkelsesverdig oppdagelse: terra preta ble funnet å ha evnen til lagre store mengder karbonpå grunn av det organiske materialet som ble brukt i opprettelsen.
Derfor fremhever studieforfatterne potensialet til denne avlingen for å dempe klimaendringer, og foreslår tilpasning av disse urfolksteknikkene i større skala.
