Parlamentet stemte over lovgivningen om den digitale staten og visse regler for levering av digitale tjenester, som ble presentert av Antal Rogán, ministeren med ansvar for statsministerens kabinettkontor. Ifølge Stortingets hjemmeside, forslaget.
Etter loven er det ment å skape «praktisk og effektiv tjenesteyting». Samtidig sikrer den utførelse av tjenester i det digitale rom som krever signatur, sikker elektronisk kommunikasjon eller dokumenthåndtering, og det vil også være mulig å foreta nettbetalinger gjennom det. Det vil si digitalt medborgerskap = administrasjon på mobilen vår.
I det nye systemet vil det være to typer administrasjon: den ene er basert på livshendelser, og den andre er e-papir. Sistnevnte vil bli fullstendig fornyet i forhold til dagens system, men forslaget som nettopp er vedtatt omhandler førstnevnte. De to vanligste livshendelsesbaserte sakene og den offisielle administrasjonen knyttet til fødselen av et barn. Formålet med forslaget er at blant annet disse skal kunne gjøres elektronisk så raskt som mulig. Planen er at vi bare skal starte administrasjonen over telefon, så skal staten ta seg av alt annet.
Hvem skal bli en digital borger? Enhver ungarsk statsborger som frivillig forplikter seg til å gjøre det, laster ned den nødvendige applikasjonen til telefonen sin. Du trenger ikke betale for det. De vil be om penger for ting som vi bør betale for live.
Er det obligatorisk å delta på dette? Nei. Alle kan selv bestemme om de vil benytte seg av muligheten for digitalt medborgerskap.
Hvordan kan jeg bli en digital borger? Alle mottar en digital ID fra staten, som er en tilfeldig generert rekke med tall. Slik registrerer du deg i appen og identifiserer deg.
Hva vil appen vite om oss? Vårt statsborgerskap, vårt personnummer, våre kjønn, person- og bostedsadressekortdata og vår kontaktinformasjon.
Hva får vi ut av dette? Som det står i forslaget: «digitale personidentifikasjonsløsninger», elektronisk signatur, elektronisk stempel og tidsstempel, og lagringsplass. Ved hjelp av appen vil vi kunne bevise vår identitet og gjøre opp våre betalinger til staten.
Hva om jeg mister telefonen min? I dette tilfellet må du ringe tjenesteleverandøren for å suspendere profilen din, på samme måte som hvis du mister bankkortet ditt.
Hva med tilfellene der personlig oppmøte var obligatorisk frem til nå? Digitalt medborgerskap utløser også disse. Søknadsadministrasjon vil tilsvare å møte opp personlig.
Kan jeg bli en ikke-digital statsborger igjen? Kontoen kan deaktiveres. Tjenesteleverandøren låser profilen i 5 år (til da kan den reaktiveres), etter 50 år forsvinner den helt fra systemet.
Hva er hensikten med dette? Målet er ifølge forslaget at i stedet for dagens ekstremt kompliserte forvaltning kan flerfaktorielle prosesser startes i ett trinn. Det langsiktige målet er fullstendig elektronisering. Med digitalt statsborgerskap kan vi i løpet av få år komme til et punkt hvor vi ikke trenger å bære noen ID.
Når fungerer dette? Loven trer i kraft fra juli 2024. Det innføres i flere trinn, siste trinn tas 1. januar 2025. Det sto tidligere i parlamentets økonomiske komité: elektronisk signatur og elektronisk identifikasjon vil være tilgjengelig via en mobilapp allerede neste år.
Antal Rogán og Zsolt Semjén sendte inn endringer i grunnloven om programmet for digitalt medborgerskap til parlamentet. Da lovet ekteparet Rogán at de etter lanseringen i 2024 etter planene vil be alle som er på kundeportalen om å laste ned applikasjonen.
I følge grunnlovendringen «forvalter staten de data som er nødvendige for digital forvaltning av saker». Regjeringen planlegger også en elektronisk posttjeneste og et dokumentbibliotek senere, da disse tjenestene vil være tilgjengelig i hele Europa i løpet av få år. Ifølge Rogán vil «alt fra fiskekort til våpentillatelser» kunne brukes elektronisk i Europa.
Loven sier også at beskyttelsen av personopplysninger og sikkerheten til elektroniske informasjonssystemer også skal sikres for digitalt statsborgerskap. Tilbyderen av applikasjonen må også oppfylle cybersikkerhetskravene, men det er foreløpig ikke kjent hvor trygt alt dette vil være i praksis.
I tillegg kan klausulen i forslaget om at tilgjengelige data kan overleveres til Statistisk sentralbyrå til bruk for statistiske undersøkelser, også være et datavernhensyn. HVG skrev at typene data innhentet på denne måten, som antyder visse partipreferanser (som utdanning, økonomisk status, bruk av trygdeytelser) kan tegnes på et kart og kobles til brukernes bosted. – og samtidig velgere – slik at digitalt medborgerskap til og med kan brukes til å trekke om grensene for valgkretser.
Ifølge Rogán er det imidlertid ingen grunn til bekymring: sjefen for statsministerens kabinettkontor sa tidligere at digitalt statsborgerskap etter hans mening ikke utgjør noen risiko, siden de som ikke vil bruke det ikke vil laste ned applikasjon. «Det er ikke sant at staten vil vite mer om mennesker enn før. Han har bare tilgang til dataene han har lagret så langt,» prøvde Rogán å fjerne bekymringene.
Rogán snakket også om hvordan det etter hans mening er unødvendig å snakke om bekymringer om databeskyttelse når Google og Facebook allerede vet mer om oss enn staten, som bare i visse tilfeller har tilgang til data, noen gang vil gjøre. Antal Rogán forventer at det neste år vil være under én million brukere, men i 2025 vil det være tre til fem millioner brukere av programmet.
