Det rette tidspunktet er kommet for å ta i bruk de ubrukte, så langt uberørte mulighetene naturen har gitt – dette kan bedømmes av prosjektet unnfanget av den norske regjeringen, som oppfordrer til å ta i bruk forekomster av verdifulle materialer som er oppdaget i havforskningen seng.
Som det fremgår av samtaler med lokale innbyggere, er de første reaksjonene til nordmennene selv, etter å ha hørt om planen, radikalt forskjellige.
«Det er veldig interessant! Kanskje noe nytt. Jeg tror vi kommer til å bli ganske populære!» vurdert norsk statsborger Henrik.
«Nei, vel… det kan jeg vel si [cilvēki] fortsetter å ***** denne planeten! Jeg synes det høres ille ut. Men jeg vet ikke nøyaktig hva det betyr, hva de vil gjøre,» var Penilla skarp og direkte i mellomtiden.
«Jeg er interessert i miljøet og er mest skeptisk. Selv om – dilemmaet er der. Dette er tiden da disse mineralene trengs, de må skaffes for å komme videre på den grønne banen. Så det er en komplisert forslag,» sa Åland, norsk statsborger.
Mylina på sin side var overbevist om at ideen var dårlig, så hun støttet den ikke. På spørsmål om hvorfor hun følte det slik, svarte kvinnen at hun var bekymret for både konkrete regjeringsplaner og en klar vurdering av deres innvirkning på miljøet:
«Hovedsakelig på grunn av klimaendringer og også fordi jeg ikke tror de har studert det nok ennå til å forstå hva som kan komme ut av det. Jeg tror ikke det er en god idé.»
Det den norske regjeringen planlegger er å åpne for gruvedrift i området mellom Svalbardskjærgården og Jan Mayen – en stor del av havet, omtrent på størrelse med Storbritannia.
Entreprenører der kan søke om å etablere en industriell virksomhet og forsyne Europa med materialene som trengs for å produsere for eksempel elbilbatterier, solcellepaneler og vindturbiner.
«Det er et stort problem for det vestlige samfunnet, for den vestlige verden, fordi vi har stor etterspørsel etter mineraler og metaller, og de fleste av forsyningskjedene er kontrollert av Kina og Russland. Så Vesten må bli selvforsynt, og dette kan være måten å gjøre det på, og jeg tror vi har en positiv respons fra samfunnet i Norge og den vestlige verden generelt, forklarer Marius Aron Nielsen, stortingsrepresentant, medlem av energi- og miljøkomiteen.
Tjenestemannen la også til at det er viktig å utføre utvinningen av sjeldne mineraler riktig – så skånsomt og forsiktig som mulig, før man forsker på miljøet.
Norge vil imidlertid være i stand til å finne en måte å balansere miljøvern med økonomi – dette innrømmet Saeima-medlem Jānis Vucāns, etter å ha vært i samarbeid med parlamentarikere i de nordiske landene i mange år.
«Det er nødvendig å tenke på hvordan man kan bli mest mulig uavhengig av det faktum at de vokser [reto izrakteņu] strømmene er de som kontrolleres av et regime som for det første er et autoritært regime, og for det andre kan det bli uvennlig mot oss når som helst,» vurderte stedfortrederen. «Og fra det synspunktet forstår jeg et slikt initiativ. og vi må snakke om det. Samtidig vil jeg si at lignende spørsmål allerede dukker opp i vårt land. Kanskje ikke akkurat om mineraler, men om vindparker i havet, for det vil alltid være et sammenstøt med økologiske spørsmål.»
Norges verdifulle forekomster ligger på cirka 3 kilometers dyp, der havvann møter magma som har strømmet gjennom tektoniske sprekker. Der, i berggrunnen under havet, er det også for eksempel forekomster av det sjeldne grunnstoffet scandium dannet i en ekstremt langsom prosess som varer i flere titalls millioner år.
Kritikere i både Norge og nabolandet Danmark sier imidlertid at for lite er kjent om dyphavslivsformer. Hva blir virkningen på dem? Forskning er ikke nok ennå.
«Vi trenger uavhengighet fra Kina når det gjelder sjeldne materialer. Men jeg tror også at miljøspørsmålet er veldig viktig for oss i Danmark,» sa Henrik Møller, medlem av det danske parlamentet.
Island har på sin side stilt spørsmål ved at Norge har enerett til gruvedrift i Arktis ved Svalbard.
Internasjonale regler for gruvedrift i havbunnen er ennå ikke ferdig utviklet, og EU-kommisjonen støtter et moratorium. Og selv om Norge ikke er med i EU, er det grunner til at også nordmenn bør beholde moratoriet.
«Hvis åpningen skjer, så er det noen nasjoner som også eier slike eiendommer – først og fremst Kina. Da ville det vært som et kappløp, for hvert av de store landene vil måtte anstrenge seg for å få tak i mineralene. Dette er en situasjon hvor det internasjonale samfunnet må sette et moratorium for mineralutvinning i internasjonalt farvann, advarer stortingsmedlem, tidligere klima- og miljøminister Ola Elvestven.
«Det må vises at naturen er vernet der og vi vil ikke åpne den for industriell gruvedrift. Men hvis den åpnes, så vil det skje. Og Norge, vi må ta ansvar med vår beslutning og ikke åpne denne døren,» statsråden la til.
Foreløpig er det ingen endelig avgjørelse i den kontroversielle saken, og de viktige og avgjørende debattene i parlamentet ligger fortsatt foran.
