Riksadvokaten Tuomas Pöysti anser regjeringens «utkast til omgjøringslov» før det er problematisk, fremgår av det foreløpige tilsynsnotatet han skrev mandag.
«Problematiske og mildt sagt spente punkter er forslagets forhold til ikke-retur og spørsmål knyttet til rettsvern. En gjennomgang av presentasjonens alternativer avdekker imidlertid at presentasjonens grunnleggende løsninger ikke nødvendigvis kan endres uten at framstillingens effekt på formålet svekkes vesentlig.»
Ifølge Justiskansleren er det avgjørende for forslagets rettslige aksept at selve muligheten for å søke asyl er ved andre grenser enn østgrensen.
I den foreløpige befaringen justiskansleren krever endringer i fem paragrafer i lovutkastet før det kan legges fram som regjeringsforslag for Stortinget. I tillegg legger han frem syv ulike tillegg til begrunnelsen for lovens vedtaksrekkefølge.
Den viktigste endringen som kreves av Justiskansleren er at utkastet vil vurdere muligheten for en særskilt regulert klagebehandling eller rettingskrav, for eksempel utenfor Finlands grenser. Alternativt bør styret i det minste begrunne hvorfor det ikke er tatt med i styrets forslag.
På bakgrunn av lovutkastet utarbeidet i innenriksdepartementet kunne regjeringen hindre folk i å søke internasjonal beskyttelse ved Finlands riksgrense og i umiddelbar nærhet. I følge lovutkastet kunne personer som har krysset grensen fjernes fra finsk jord uten en administrativ avgjørelse, som kan ankes til en finsk domstol.
Sekund Det sentrale kravet gjelder når grensevakten skal overføre en person som søker å lande til et egnet sted for å finne ut om det fortsatt er nødvendig å akseptere en søknad om internasjonal beskyttelse for å beskytte rettighetene hans.
«Når det gjelder overholdelse av non-refoulement-forbudet, ville det være bedre om kriteriet var bredere, dvs. prosedyren ville være mulig når det er nødvendig for å ivareta aspirantens rettigheter eller effektiv beskyttelse av grensesikkerhet og nasjonal sikkerhet «, heter det i notatet.
Returforbudet er basert på internasjonale menneskerettighetstraktater og EU-lov. Ifølge den skal ingen returneres til et område hvor han er truet med dødsstraff, tortur, forfølgelse eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling.
Ifølge justiskansleren må også «konverteringslovens» forhold til Schengen-grenselovgivningen avklares. I tillegg til det bør lovutkastet spesifisere hva slags oppføringer og oppføringer som gjøres i Grensevaktens informasjonssystem om myndighetenes virksomhet.
«Så lovforslaget garanterer heller ikke effektive rettsmidler, og dette punktet er ikke tilstrekkelig adressert i begrunnelsen for lovpålegget.»
Effektive rettsmidler innebærer at enhver skal ha mulighet til å forelegge en avgjørelse fra en myndighet som begrenser deres rettigheter eller friheter for en nasjonal domstol.
Riksadvokaten fører tilsyn med lovligheten av beslutningene som er tatt i regjeringens generalforsamling og i presentasjonen av republikkens president. Regjeringens forslag om å bekjempe instrumentalisert innvandring ble levert ham til foreløpig ettersyn sist fredag. Dette ville være en unntakslov, kalt «konverteringsloven».
Under forberedelsesfasen, det vil si under den foreløpige inspeksjonen, gir justiskansleren informasjon og uttalelser om juridiske spørsmål til republikkens president, regjeringsrådet og departementene på forespørsel. I utførelsen av sine oppgaver fører Justiskansleren tilsyn med realiseringen av grunnleggende rettigheter og menneskerettigheter.
Etter flere juridiske forskeres og myndigheters oppfatning er lovutkastet åpenbart i strid med de internasjonale menneskerettighetsforpliktelsene som er juridisk bindende for Finland.
Begynnelsen opprinnelig med den hensikt at regjeringens forslag skulle være ferdig i slutten av april. Grunnet betydelige juridiske problemer har forberedelsene blitt forsinket.
I lovutkastet som ble kunngjort i midten av mars, ble det direkte slått fast at det strider mot Finlands bindende internasjonale menneskerettighetsforpliktelser.
Grensevakt en uttalelse utarbeidet av tre jurister ifølge hvilken loven ville krenke det grunnleggende i Finlands statsorden, grunnloven og rettsstaten.
FNs (FN) flyktningorganisasjon UNHCR understreket i sin uttalelse sendt til innenriksdepartementet spesielt konvensjonen om flyktningers status.
På bakgrunn av den kan den kontraherende staten ikke på en eller annen måte deportere eller returnere en flyktning til grensene til områder hvor hans liv eller frihet er truet på grunn av rase, religion, statsborgerskap, tilhørighet til en viss sosial gruppe eller politisk oppfatning. .
Justiskansler etter forundersøkelsen fortsetter utarbeidelsen av «omgjøringsloven» i innenriksdepartementet. Videre forberedelse må ta hensyn til endringene som kreves av finansministeren. Etter dette kontrollerer justisministeren lovutkastet en gang til før regjeringens generalforsamling.
