Sykehus og den offisielle arbeidsgruppen til Sosial- og helsedepartementet (STM) som undersøkte behovet for heldøgns nødetater ville ha reddet andre nattevakter i stedet for Raasepor og Pietarsaari.
– Det er muligens tilfelle, hvis vi ser rent på antall besøkende på nattevakter, sier leder av styringsgruppen som undersøkte saken, avdelingsleder. Anna Cantell-Forsbom sier til STT.
HS fortalte tidligere om utarbeidelse av skjæringsvedtak for rammen. Etter Rkps insistering ble Raasepori og Pietarsaari skånet for nedleggelse.
I sin strengeste versjon ville arbeidsgruppen vært klar til å avslutte primærhelsetjenestens nattskift overalt bortsett fra Ivalo og Kuusamo. Å beholde disse to punktene var begrunnet med avstandene.
Blant annet sto videreføringen av nødetatene i Pietarsaari og Raasepor på spill.
Regjeringen vedtok som en del av budsjettbesparende vedtak at nattevakt skal opphøre i Iisalmi, Jämsä, Kouvola, Raahe og Varkaute. I tillegg til Ivalo og Kuusamo, vil den døgnåpne nødtjenesten forbli i Pietarsaari og Raasepori.
I tilfellet Raasepori og Pietarsaari ble saken begrunnet med realiseringen av språklige rettigheter.
Kouvola nattlegevakt, som står på listen for avskaffelse, brukes for eksempel mer enn legevaktene i Pietarsaari og Raasepor, fordi Kouvolas befolkningsgrunnlag er større.
I Kouvola er antall besøkende til nattevakten i snitt 13–16 personer per natt, men på de travleste tidene opp mot 20–30 personer, sier områdeleder i Kymmenedalen velferdsområde til STT Kimmo Salmio.
På den andre siden har Jakobstad nattesenter maks ti personer per natt, sier industridirektøren i velferdsregion Nord-Österbotten. Christian Palmberg.
I Raasepori er antallet besøkende enda lavere, med et gjennomsnitt på to personer mellom midnatt og syv om morgenen. Ser man på besøkende fra åtte om kvelden til åtte om morgenen, er tallet rundt syv personer, sier regionoverlegen. Kimmo Suojanen Fra Hus.
Offisiell arbeidsgruppe arbeidet og vurderingen startet av rent medisinske årsaker og statistikk. Men også andre forhold må tas med i politiske beslutninger, oppsummerer Cantell-Forsbom.
Ivaretakelse av språklige rettigheter inngår i regjeringsprogrammet. I tillegg var det en viktig del av oppdraget til ekspertarbeidsgruppen.
«Den gang ble disse sett på med litt andre kriterier. På samme måte, på grunn av de lange avstandene, ble Ivalo og Kuusamo reddet, sier Cantell-Forsbom.
Koalisjonen, Basic Finns, Rkp og Kristendemokratene sitter for tiden i regjeringen.
Så er det slik at Rkp ønsket at disse aktuelle nattevaktene skulle beholdes og det var derfor det ble bestemt? Rkp har vært det desidert mest populære partiet i Pietarsaari og Raasepori, og også partiets formann Anna-Maja Henriksson er fra Pietersaari.
— Jeg var ikke involvert i forhandlingene om rammekonflikten, men dette er min sterke mening, sier Cantell-Forsbom.
I Kouvola var Kookomus og Perusfuomalaiket de mest populære partiene, og samlet til sammen omtrent halvparten av de avgitte stemmene.
Hvis Pietarsaari og Raasepori hadde endt opp med å bli stengt, ville de nærmeste nattetatene i regionene blitt funnet i Karleby og Lojo. Burde ikke språklige rettigheter også vært realisert i dem? Kokkola er også en tospråklig by.
«Det er vanskelig for meg å vurdere det nøyaktig, men det ville trolig ha gått i oppfyllelse. Men arbeidsgruppen la frem alternativer, og det politiske vedtaket ble tatt i en sinnsramme. Det er et politisk vedtak som endte slik, og jeg vil ikke stille spørsmål ved det, sier Cantell-Forsbom.
Cantell-Forsbom påpeker at å opprettholde mindre nattevakter ikke automatisk garanterer bedre helsehjelp. Nattvakt på allmennlegenivå kan ha sine egne problemer.
«Mange steder er det organisert med innleid arbeidskraft, som er dyrt. I tillegg har disse ofte ikke samme mulighet for raske laboratorie- og røntgenundersøkelser som på de større enhetene.»
I verste fall kan tilgangen til behandling til og med bli forsinket dersom pasienten først søker til en mindre nattlegevakt, men må sendes derfra til en større enhet for spesialisert medisinsk behandling.
I prosessen ifølge Cantell-Forsbom skal det bemerkes at antall nødanrop ikke alltid forteller alt om behovet for behandling, fordi tilbud også skaper etterspørsel.
«Ganske mange som kommer til legevakten om natten kunne vente til morgenen. Eller de har kommet til legevakten om natten fordi de ikke har kunnet oppsøke lege på dagtid. Det er ikke så veldig hensiktsmessig ressursbruk sett fra pasientens side heller», sier Cantell-Forsbom.
Målet til arbeidsgruppen var ikke bare å tynne ut sykehusnettet, men også å øke antall fjern- og gangbehandlinger og antall kvelds- og helgevakter.
«For eksempel er det tvilsomt å bringe skrøpelige eldre til nattevakten, fordi de risikerer for eksempel ulike infeksjoner».
Derfor er for eksempel muligheten for fjernpleie og service som går til enhetene på sykehjem økt.
«I dag kan pleiebehovet til en eldre person med lungebetennelse også bestemmes ved fjerntilknytning fra sykehjemmet. I så fall er det ikke nødvendig å bringe ham til nattlegevakten.»
