Statsadvokaten vil ex officio kunne oppnevne påtalemyndighetene som etterforsker forbrytelser begått av sorenskrivere, i henhold til et lovutkast som ble satt i offentlig debatt onsdag, som åpner for en økning i antallet påtalemyndigheter i strukturen som etterforsker sorenskrivere, etter at avskaffelse av den kontroversielle spesialseksjonen, som i løpet av disse tre årene av eksistensen fremsatte fem tiltale.
offentlig departement Foto: Agerpres
Justisdepartementet debatterte lovforslaget til endring og komplettering av lov nr. 49/2022 om oppheving av straffeprosesslovens paragraf, samt for endring av lov nr. 135/2010 om straffeprosessloven.
Prosjektet tar sikte på to endringer:
- øke antall påtalemyndigheter som kan jobbe i kriminalseksjonen ved statsadvokatembetet og i påtalemyndighetene til lagmannsrettene
- metoden for å velge påtalemyndighetene som behandler sorenskrivernes dokumenter.
For øyeblikket sender påtalemyndighetene sine kandidater til Superior Council of Magistracy, CSM-plenum godkjenner og nominerer fremtidige påtalemyndigheter med attribusjoner i etterforskningen av forbrytelser i rettssystemet, hvoretter hovedanklageren utnevner dem.
Prosjektet sørger for at statsadvokaten kan utpeke påtalemyndighetene som etterforsker forbrytelser begått av sorenskrivere, og CSM utnevner dem.
Av 59 stillinger i SIIJ 2 er kun 38 besatt
Ifølge Justisdepartementet er denne endringen nødvendig for å legge til rette for raskest mulig beskjeftigelse av personalordningen innenfor strukturen til den tidligere Spesialseksjonen – Kriminalseksjonen i Justis (SIIJ).
For øyeblikket, av 59 stillinger, er bare 38 besatt, mens underskuddet er en tredjedel av stillingene.
Ved statsadvokatembetet er det bare tre påtalemyndigheter av de 14 påkrevde.
Justisdepartementet sier at disse endringene ble «avtalt med alle aktørene som var involvert i prosedyren, statsadvokaten og ledelsen av SCM, men også med EU-kommisjonen».
- «Prosjektet kommer også som et resultat av 2022-rapporten om rettsstaten, der Romania ble anbefalt å iverksette tiltak for å svare på de uløste problematiske aspektene knyttet til etterforskning og rettsforfølgelse av forbrytelser i rettsvesenet, med hensyn til europeiske standarder og de relevante uttalelsene fra Venezia-kommisjonen. I tillegg har en av forespørslene fra EU-kommisjonen innenfor rettsstatsmisjonen som mål å styrke det juridiske rammeverket og den institusjonelle kapasiteten til post-SIIJ-systemet», sier Justisdepartementet.
Hvor mange filer overtok den nye påtalemyndighetens struktur fra SIIJ
I begrunnelsen for prosjektet er det vist at 7.754 filer ble overtatt fra den tidligere Spesialseksjonen, og det totale antallet nyregistrerte filer, etter opphevelsen av SIIJ, er 2.054, noe som resulterer i totalt 9.808.
- «Relatert til det totale antallet nyregistrerte saker etter ikrafttredelsen av lov nr. 49/2022 (2 054) og til (maksimalt) antall påtalemyndigheter gitt i lov nr. 49/2022 (59) følger det at gjennomsnittet av nyregistrerte saker bør være 35 saker for hver aktor for hele perioden på 17 måneder (perioden under vurdering).
- Antallet nyregistrerte saker varierer imidlertid mye mellom påtalemyndighetene, fra minimum 32 ved påtalemyndigheten knyttet til lagmannsretten i Târgu – Mureș, til maksimalt 383 ved kriminalomsorgens og rettsmedisinske seksjonen ved påtalemyndigheten. på nær High Court of Cassation and Justice.
- Tatt i betraktning frekvensen for registrering av nye saker og det teoretiske gjennomsnittet på 35 saker/aktor, følger det at behovet for særskilte påtalemyndigheter i visse tilfeller bør være høyere enn det maksimale antallet som i dag er gitt i lov nr. 49/2022.
- Sammenlignet med gjennomsnittet på 35 saker/aktor, i tilfelle av påtalemyndigheten knyttet til lagmannsretten Craiova, vil det nødvendige antallet påtalemyndigheter være 4, ved påtalemyndigheten knyttet til lagmannsretten Pitești, det påkrevde antallet påtalemyndigheter. antallet vil være 5 påtalemyndigheter, og ved påtalemyndigheten knyttet til Bucuresti lagmannsrett vil det trenge 9 oppnevnte påtalemyndigheter (påtalemyndigheten knyttet til lagmannsretten i Bucuresti har et totalt antall på 1 413 saker å avgjøre 13.09.2023) (. ..)
- Aktoratet knyttet til Høyesterett for kassasjon og justis viste at gjeldende bestemmelser i lov nr. 49/2022 fastslår at det, for å bli oppnevnt, er nødvendig for påtalemyndighetene som oppfyller vilkårene fastsatt i loven, å forelegge sin opsjon for magistratens overordnede råd, utnevnelsen skjer ikke i mangel av å utøve opsjonen.
- Bare et lite antall påtalemyndigheter har uttrykt sin mulighet til å melde seg på utnevnelsesprosedyren regulert ved lov, den viktigste situasjonen er på nivå med påtalemyndigheten knyttet til Høyesterett for kassasjon og rettferdighet (oppnevnes 22.09.2023) , et antall på 4 påtalemyndigheter av det totale antallet på 14 påtalemyndigheter gitt ved lov)», heter det også i begrunnelsen for prosjektet.
Den 30. november 2023, i henhold til de statistiske dataene formidlet av hovedanklageren, av de 10 035 sakene, ble 6 338 avgjort av de spesifikt utnevnte påtalemyndighetene, og antallet spesifikt utnevnte påtalemyndighetene var 40 (av det totale antallet 59 påtalemyndigheten fastsatt ved lov). n 31. desember 2023 var antallet verserende saker 3.180. Foreløpig er antallet utpekte påtalemyndigheter 38.
- «Som konklusjonen, ved å referere til alle de analyserte statistiske dataene, ser antallet (maksimalt) av 3 påtalemyndigheter for hvert påtalekontor ved siden av lagmannsretten, som for tiden er etablert ved lov, ut til å være det minimum som er nødvendig for å sikre kontinuerlig aktivitet i saken. , uavhengig av prosedyremessige hendelser eller spesifikke hendelser hvis forekomst ikke kan unngås (ukompatibilitet, permisjon, permanente tjenester, etc.).
- Det synes hensiktsmessig å endre art. 10 para. (1) fra lov nr. 49/2022, i den forstand at antall påtalemyndigheter oppnevnt i henhold til denne lovteksten skal være et minimum antall, og ikke et maksimum antall», la den siterte kilden til.
Hvor mye kostet SIIJ i løpet av sine tre leveår / Fem tiltaler på tre år
Den kontroversielle spesialseksjonen ble avskaffet i mars 2022, med den nye strukturen som opererer med 12 påtalemyndigheter fra den strafferettslige etterforskningsseksjonen ved hovedanklageren og 30 fra påtalekontorene til lagmannsrettene.
Siden etableringen, i oktober 2018, og frem til slutten av oktober 2021, har Kriminal etterforskningsavdelingen i justis (SIIJ) brukt over 24,58 millioner lei. Av dette beløpet var over 19,2 millioner lei for lønn til påtalemyndigheter, offiserer og hjelpepersonell, ifølge data sendt til HotNews.ro fredag av hovedanklagerens kontor i november 2021.
Spesialseksjonen betalte over 1,5 millioner lei i leie for ansattes tjenesteboliger og over 1,8 millioner lei per dag. Totalt nesten 3,4 millioner lei (3 397 545). Et betydelig beløp – 1 183 230 – ble brukt på leie av SIIJ-hovedkvarteret.
Matgodtgjørelse til påtalemyndigheten og juridiske og relaterte hjelpeansatte inngår i bruttoinntekten, og kolonnen «Netto rettigheter» består av: 3 turer/år, en reise/år for feriepermisjon og 4 turer/mnd, pluss netto rettigheter på til rettspolitifolk postet til denne delen: matrasjoner og utstyrsrasjoner.
Spesialseksjonen hadde 31 stillinger, hvorav 15 aktorstillinger. Ved utgangen av 2021 var 6 aktorstillinger besatt, opplyste statsadvokatembetet.
- SIIJ balanse for 2021: 908 saker løst – 1 tiltale og 907 henlagte saker.
- SIIJ-balanse for 2020: 552 saker realitetsbehandlet – kun 2 tiltale, hvor 3 tiltalte ble sendt til retten og 550 avsluttede saker. SIIJ siterte utilstrekkelig stab (bare 7 påtalemyndigheter, på en ordning på 15), COVID-pandemien og angrep fra noen politikere blant argumentene for den svake aktiviteten.
- SIIJ balanse for 2019: 417 straffesaker realitetsbehandlet – kun 2 tiltale med 3 tiltalte sendt til retten og 415 avsluttede saker. En av filene som ble sendt til retten gjaldt de tidligere påtalemyndighetene fra DNA Ploiești Mircea Negulescu og Lucian Onea.
Den mest kjente filen til SIIJ var den som gjaldt den tidligere sjefen for DNA Laura Codruța Kovesi.
I mars 2019, midt i prosedyren for å utnevne den europeiske sjefsadvokaten, kunngjorde spesialseksjonen at Laura Codruța Kovesi ble satt under rettskontroll i 60 dager, og saken ble håndtert av Adina Florea. Kovesi ble anklaget for bestikkelser, misbruk av embetet (fem materielle handlinger) og mened, og ble utestengt fra å forlate landet. Myndighetene i Brussel anklaget da Bucuresti-regjeringen for å forsøke å hindre den tidligere lederen av DNA fra å bli leder av den europeiske påtalemyndigheten. 3. april 2019 vedtok høyesterett definitivt å oppheve tiltaket om rettskontroll i saken til den tidligere DNA-sjefen Laura Codruța Kovesi.
Filen der Laura Codruța Kovesi ble plassert under rettslig kontroll av magistratenes etterforskningsseksjon ble åpnet etter en oppsigelse fra den tidligere PSD-nestlederflyktningen i Serbia Sebastian Ghiță. Han anklaget Kovesi for å ha bedt ham om penger for å betale for flyet som den tidligere sjefen for FNI, Nicolae Popa, skulle bringes til landet med fra Indonesia i 2011. Laura Codruța Kovesi var på det tidspunktet statsadvokaten i Romania. , og Nicolae Popa hadde blitt definitivt dømt til 10 år og 4 måneders fengsel i FNI-filen. Seksjonen for etterforskning av fakta i rettsvesenet hevdet at Laura Codruța Kovesi hadde bedt om og mottatt summen på 268 689,36 lei fra Sebastian Ghiță for utlevering av Nicolae Popa.
I februar 2019 åpnet SIIJ en straffesak etter en klage inngitt av luju.ro, en klage der den første visepresidenten for EU-kommisjonen, Frans Timmermans, EU-kommissæren for justis Vera Jourova, statsadvokaten i Romania, Augustin Lazăr, og lederen for representasjonen av EU-kommisjonen i Romania Angela Cristea ble anklaget for å ha dannet en organisert kriminell gruppe, misbruk av verv, intellektuell forfalskning, kommunikasjon av falsk informasjon, i forbindelse med en påstått forfalskning av MCV-rapporten fra november 13, 2018. Etter en måned klassifiserte SIIJ filen på grunn av at skjøtet ikke eksisterer.
I mai 2019 sendte den daværende sjefsadvokaten for SIIJ, Gheorghe Stan, høyesterett en adresse der han kunngjorde at han trekker anken i saken om ulovlig skogretur der Viorel Hrebenciuc, Ioan Adam og Tudor Chiuariu sto for retten. .
