Internasjonale sanksjoner refererer til et sett med tiltak vedtatt på globalt eller regionalt nivå med hensyn til restriksjoner og forpliktelser som gjelder for visse personer eller enheter, hovedsakelig med det formål å opprettholde internasjonal fred og sikkerhet, forebygge og bekjempe terrorisme, spredning og finansiering av terrorisme, og respekt for menneskerettigheter og grunnleggende friheter eller utvikling og konsolidering av demokrati og rettsstaten. Disse er spesielt rettet mot frysing av midler og økonomiske ressurser, handelsrestriksjoner, restriksjoner på operasjoner med produkter og teknologier med to bruksområder og militære produkter, reiserestriksjoner, transport- og kommunikasjonsrestriksjoner, diplomatiske sanksjoner eller i teknisk-vitenskapelige, kulturelle eller sport.
Laura Lica-Banu, Silvia Iancuș, Cătălin ChibzuiFoto: Deloitte Romania
Forpliktelser angående overholdelse av internasjonale sanksjoner faller ikke bare på de kompetente nasjonale myndighetene eller på spesielle kategorier av enheter, men også på «enhver rumensk fysisk eller juridisk person eller lokalisert på territoriet til Romania som må sikre overholdelse av anvendelsen av internasjonale sanksjoner, basert på om de normative handlingene som etablerer dem», ifølge GEO nr. 202/2008 ser implementering av internasjonale sanksjoner, med senere endringer. Gjennom områdene med relevant forekomst ved anvendelse av internasjonale sanksjoner omfatte utlån og finansvirksomhet og annen virksomhet som lov nr. 129/2019 for forebygging og bekjempelse av hvitvasking av penger (CSB) og finansiering av terrorisme (CFT), samt for endring og fullføring av noen normative handlinger, med påfølgende endringer og tillegg, import-eksportaktiviteter, produksjon av råvarer og varer underlagt regimet med internasjonale sanksjoner, transport, fortolling, etc. I alle disse aktivitetsfeltene er de påkrevd forebyggende tiltak, slik som å få eksportlisenser, overholde handelsrestriksjoner og embargoer, overholde bestemmelsene om handel innen EU, etc. For å overholde forskrifter gitt på nasjonalt og europeisk nivå, må selskapene således implementere en internt samsvarsprogrambestående på den ene siden i eksistensen av prosedyrer i samsvar med lovbestemmelser og interne prosesser og kontroller, og på den annen side i tildeling av ansvar til spesielt utpekte fagpersoner.
I praksis, manglene man ofte møter ved anvendelsen av sanksjonsregimet og, underforstått, overholdelsesprogrammet, er forårsaket av utilstrekkelig kunnskap eller feiltolkning av regelverket. Blant disse er de vanligste situasjoner der:
- det anses at gjeldende lovbestemmelser kun er de som er vedtatt på nasjonalt nivå, og i dette tilfellet, der bestemmelsene ikke er eksplisitte, ignoreres de. I denne forstand detaljerer EU-vedtakene og -forskriftene, samt retningslinjene utstedt av EU-kommisjonen eller EU-rådet, forpliktelsene til enkeltpersoner og enheter i Romania og inneholder klare tolkningsregler;
- det interne compliance-programmet er bare delvis implementert; for eksempel tildeler ikke selskaper spesifikke oppgaver til en person eller en gruppe personer i feltet for anvendelse av det internasjonale sanksjonsregimet, vedtar ikke formaliserte prosedyrer på dette feltet, etc.;
- enhetene anser at deres forpliktelser er begrenset til å konsultere listene over sanksjoner (navnescreening) og de andre delene av prosessen er ikke sjekket ende til endefor eksempel bestiller, mellommenn (banker, forsikringsselskaper, transportører, meglere, andre frontselskaper osv.) eller den endelige mottakeren av transaksjonen;
- screening av personer og enheter utføres med store tidsintervaller fra datoen for første kontroll. Prinsippet for å anvende lovgivningen er nettopp det å umiddelbart identifisere utpekte personer eller enheter, de som er under deres kontroll eller knyttet til dem, blant klienter eller forretningspartnere, for å fryse deres midler og økonomiske ressurser og ikke gjøre dem tilgjengelige direkte eller indirekte . Meldingen eller eventuelt rapporteringen av disse personene eller enhetene til myndighetene skal også skje så snart som mulig etter oppføring og identifisering;
- listen over dokumenter som er gitt for å rettferdiggjøre lovligheten av en transaksjon er begrenset og inneholder ikke elementer knyttet til verifisering av overholdelse av restriksjonene som er pålagt av internasjonale sanksjoner – for eksempel eksportlisensen, tolldeklarasjoner mv.
Dessuten, i tillegg til disse manglene ved anvendelsen av det internasjonale sanksjonsregimet, er det også enheter som ikke er klar over at de har forpliktelser på dette området. Som svar på denne tilstanden satte EU-kommisjonen i gang prosessen med å vedta et forslag til direktiv som kriminaliserer overtredelse av restriktive tiltak som en alvorlig forbrytelse.
Kriminalisering av manglende eller mangelfull anvendelse av det internasjonale sanksjonsregimet
Gitt at de restriktive tiltakene EU har pålagt de siste årene har blitt brukt ulikt på medlemslandsnivå, og har skapt smutthull i lovgivningen som har gjort det mulig å unngå ansvar for visse enheter og hindringer i anvendelsen av sanksjonsregimet, spesielt i situasjoner for grupper av selskaper som opererer på territoriet flere stater, i desember 2023 nådde Europaparlamentet og Rådet for Den europeiske union en foreløpig politisk avtale ser harmonisering og konsolidering på samfunnsnivå av forbrytelser og straff for brudd på sanksjonene.
Etablere et felles juridisk rammeverk for kriminalisering av brudd på EUs restriktive tiltak, samt standardisering av grenseoverskridende etterforskning og straffeforfølgelse de vil dermed gi et felles grunnlag som statene kan bygge sine egne juridiske rammer på. I denne forstand fastsetter den nevnte avtalen at medlemslandene skal kriminalisere en rekke handlinger som resulterer i brudd på sanksjoner, herunder salg av varer som er underlagt sanksjoner, gjennomføring av transaksjoner med stater eller enheter som står på sanksjonslistene, levering av finansielle tjenester begrenset eller forbudt, fortielse av eiendeler som eies av personer eller enheter underlagt sanksjoner, etc.
For å sikre noen effektive, forholdsmessige og avskrekkende sanksjoner, gir avtalen minimumsgrenser for straffmarginer, fastsatt i henhold til forbrytelsens alvor, som følger: for fysiske personer, en fengselsstraff på minst ett eller fem år, alt etter hva som er tilfellet, og i tilfelle av juridiske personer, strafferettslige bøter på minst 1 % av den globale omsetningen oppnådd i forrige regnskapsår, med en maksimal terskel som starter på 5 % av dette. Dessuten, når det gjelder juridiske personer, er det også gitt utfyllende sanksjoner, slik som utestenging fra tilgang til offentlige midler, inkludert prosedyrer for offentlige anskaffelser, tilskudd og konsesjoner, suspensjon av retten til å utøve kommersielle aktiviteter, tilbaketrekking av tillatelser og autorisasjoner til å utføre aktivitetene som førte til forbrytelsen, å sette under kontroll rettslig avvikling og stenging av virksomheter som tjente til å begå forbrytelsen, samt inndragning av eventuelle utbytte oppnådd som følge av brudd på sanksjonene. Samtidig slår avtalen fast det juridiske personers ansvar utelukker ikke muligheten for straffeforfølgelse av fysiske personer involvert i brudd på regimet med restriktive tiltak.
En annen viktig bestemmelse i avtalen er etablering av en sentralisert database på EU-nivå med personene og enhetene som er underlagt de restriktive tiltakene, noe som vil lette deres overvåking og identifisering og gjøre det vanskeligere å omgå restriksjonene.
Opprettelsen av et konsolidert lovverk på EU-nivå betyr samfunnsforpliktelse til å styrke sanksjonsregimet og kommer som svar på nye utfordringer i feltet så vel som til vanskelighetene i praksis med å skape et effektivt samsvarsrammeverk. På den annen side, gitt EU-lovgivernes mulighet til å omforme dette forslaget i en direktivlignende rettsakt, vil transponeringen av denne teksten i medlemslandenes nasjonale lovgivning kreve nøye koordinering for å sikre en balanse mellom normativ harmonisering og nasjonale realiteter.
Meningsartikkel av Laura Lică-Banu, direktør, Silvia Iancuș, leder, finansiell konsulentvirksomhet, Corporate Forensic Services, Deloitte Romania, og Cătălin Chibzui, leder, Reff & Associates | Deloitte juridisk
