Et «signal» for våpenindustrien? I et Europa som sliter med å levere ammunisjon til Ukraina, gjør den tyske produsenten Rheinmetall en langsiktig investering med en ny skallfabrikk og ambisjoner om å tidoble produksjonen, ifølge AFP.
155 mm prosjektiler Foto: APFotage / Alamy / Alamy / Profimedia
Kansler Olaf Scholz la mandag ned grunnsteinen for det fremtidige produksjonsanlegget ved landets største forsvarsindustrikompleks, Unterlüss, i de skogkledde slettene i Nord-Tyskland.
Fra og med 2025 vil den produsere 155 mm artilleriammunisjon, med mål om gradvis å øke kapasiteten til 200 000 prosjektiler per år.
Ifølge kansleren er dette et «signal» for europeere, som er kalt til å styrke kontinentets forsvarsindustrielle base, og favoriserer langsiktige og grupperte ordrer.
«Vi må (…) gå tilbake til produksjon av våpen i stor skala,» insisterte Olaf Scholz.
Planlegger
Til tross for våpen verdt milliarder av euro levert av EU-land til Ukraina siden starten av den russiske invasjonen, er de fortsatt langt fra å nå en tilstrekkelig kapasitet til å støtte landet på lang sikt og til å fylle opp egne lagre.
Dette er imidlertid «en presserende nødvendighet. For uansett hvor hard denne virkeligheten er, lever vi ikke i fredstid», understreket kansleren, for hvem Russlands president Vladimir Putins «imperialistiske ambisjoner» representerer «en stor trussel».
I denne situasjonen må «alle som ønsker fred lykkes med å avskrekke potensielle overgripere,» sa kansleren.
For å oppnå dette trenger EU-27 «tettere» industrielt samarbeid.
«Et sterkt forsvar krever en sterk industriell base. Dette vil bli oppnådd hvis vi, europeerne, slår sammen ordrene våre, hvis vi slår sammen ressursene våre og dermed tilbyr utsikter til industrien for de neste 10, 20 eller 30 årene», understreket han.
Scholz innrømmet at Tyskland lenge har vært et dårlig eksempel fordi våpenpolitikken «ble utført som om den skulle kjøpe en bil», mens forsvarsindustrien trenger langsiktig planlegging for å investere i nye kapasiteter.
«Hvis jeg vil kjøpe en Golf om to eller tre år, vet jeg at den kommer på lager,» sa han og brukte bilmetaforen.
Men «stridsvogner, haubitser, helikoptre og luftvernsystemer er ikke tilgjengelig fra sokkelen» og trenger garanterte bestillinger.
Europa vil trenge 10 år for å være fullt forberedt til å forsvare seg selv, sa sjefen for Tysklands største forsvarsfirma, Rheinmetall, til BBC.
Armin Papperger. sa at det ville ta «lang tid» å forberede seg mot en «aggressor som ønsker å kjempe mot NATO». «Vi er gode om tre, fire år – men for å være virkelig klare trenger vi 10 år,» sa han.
«Så lenge vi har krig, må vi hjelpe Ukraina, men senere vil vi trenge minst fem år og 10 år for å virkelig fylle (ammunisjonslagre),» sa han.
Rheinmetall har som mål å produsere opptil 700 000 artillerigranater i året innen 2025, opp fra 400 000 til 500 000 i år. Før den russiske invasjonen av Ukraina produserte den bare 70 000.
Opptil tre millioner skjell
Tysklands største våpenprodusent «har allerede en produksjonskapasitet som er større enn USAs» for 155 mm granater, sa Rheinmetall-sjef Armin Papperger til AFP.
I fremtiden vil «USA gjerne produsere en million skjell i året, og Europa to til tre millioner, takket være en union mellom europeiske partnere,» la han til.
I slutten av mars vil europeerne bare ha levert halvparten av millionen skjell som ble lovet til Ukraina i fjor.
Rheinmetall-komplekset i Unterlüss produserer allerede 120 mm granater til Leopard 2-tankene som brukes på den ukrainske fronten. Produksjonshastigheten har økt fra 60 000 enheter per år før 2022 til 240 000.
Men med tusenvis av granater avfyrt hver dag, har ukrainske tropper svært store og presserende behov for å prøve å slå tilbake den russiske invasjonen.
Og hærene til europeiske land har sine egne hull å fylle. Etter år med lite investeringer er den tyske hærens lagre tomme, og ammunisjonsbehovet er anslått av Rheinmetall til rundt 40 milliarder euro.
Utenriksminister Dmitro Kuleba ba om opprettelsen av et ekte «single market» for forsvar i EU, noe de 27 fortsatt er langt fra å oppnå.
