BANGKOK (AP) — Seks måneder inn i en offensiv mot Myanmar sin militære regjering har opposisjonsstyrker oppnådd massive gevinster, men sivile tap øker kraftig ettersom regimetropper i økende grad retter seg mot svidd jords taktikk i det sørøstasiatiske landets bitre borgerkrig.
Det er press på alle fronter fra mektige militser hentet fra Myanmars etniske minoritetsgrupper og nyere motstandsstyrker. Tropper gjengjelder med luftmarine- og artilleriangrep på sykehus og andre fasiliteter der opposisjonen kunne få ly eller hjelpes.
«Når massen av mennesker reiser seg mot dem, tror jeg det skremmer dem,» sa Dave Eubank, en tidligere amerikansk spesialstyrkesoldat som grunnla Free Burma Rangers, en humanitær hjelpeorganisasjon som har gitt bistand til både stridende og sivile i Myanmar siden 1990-tallet.
«De vet at sykehus, kirker, skoler og klostre er viktige steder for menneskelig omsorg, og samling, og symboler – og de hamrer på dem,» sa Eubank. «Det er nytt.»
Militære styrker kontrollerer nå l mer enn halve landetmen holder hardt på store deler av det sentrale Myanmar, inkludert hovedstaden Naypyidaw – nylig målrettet av droneangrep — og største by, Yangon, og er langt bedre bevæpnet enn motstandsstyrkene, med støtte fra Russland og Kina.
«Folk har sagt at regimet var på randen av kollaps siden to uker etter kuppet», sa Morgan Michaels, analytiker ved International Institute of Strategic Studies i februar 2021. Myanmar konfliktkart prosjekt.
«På den annen side, åpenbart regimet er svakere enn det noen gang har vært…. så det er ingen tvil om at det er i alvorlige, alvorlige problemer,” sa han.
Thet Swe, en talsmann for den militære regjeringen, bekreftet en e-post fra The Associated Press som søkte kommentarer, men svarte ikke på spørsmål.
Etter hvert som kampene har beveget seg inn i mer befolkede områder, har rundt 1 million mennesker blitt tvunget til flykte fra hjemmene sine siden starten av offensiven i oktober, og bidratt til de mer enn 3 millioner internt fordrevne i landet på rundt 56 millioner, ifølge FNs humanitære hjelpeorganisasjon.
Med sammenbruddet av helsevesenet og matforsyningen minkende, er 18,6 millioner mennesker i nød, opp 1 million fra et år siden, inkludert 6 millioner barn, sa byrået.
HVORDAN DET BEGYNNTE
Opposisjonen i Myanmar, også kjent som Burma, hadde vokst siden hæren tok makten fra valgt regjering av Aung San Suu Kyi i februar 2021, men den fikk ny fart i oktober da store militser samlet kjent som Three Brotherhood Alliance startet en felles offensiv.
Sammen gjorde Arakan-hæren, Myanmar National Democratic Alliance Army og Ta’ang National Liberation Army – blant de mektigste militsene dannet av Myanmars etniske minoriteter – raske fremskritt.
Som de fanget store deler av territoriet stort sett i nord og nordøst, inkludert økonomisk viktige grenseoverganger til Kina og flere store militærbaser, merket andre etniske væpnede grupper fart og ble med i kampene.
Samtidig har People’s Defense Forces – væpnede motstandsgrupper som støtter den skyggelige nasjonale enhetsregjeringen, som ser på seg selv som Myanmars legitime administrasjon – økt i antall og lansert sine egne angrep, ofte støttet og trent av de etniske væpnede militsene.
Begge sider hevder at de har påført store bompenger. Og den militære regjeringen under seniorgeneral Min Aung Hlaing har erkjent at den er under press, nylig gjeninnføre verneplikten å øke gradene.
Det har presset noen unge mennesker inn motstanden. Mange flere har flyktet til landlige områder eller naboland for å unngå kamp.
Med volden over grensen, Kina hjalp megleren en våpenhvile i Myanmars nord i januar med Three Brotherhood Alliance. Men alliansens Arakan-hæren fortsetter å kjempe i sin hjemstat Rakhine i vest og har gjort betydelige gevinstermens PDF-er og andre etniske væpnede grupper fortsetter sine egne angrep andre steder.
DEN SISTE KAMPEN
De heftigste kampene de siste ukene har vært i sørøst, der den viktigste etniske Karen-kampstyrken, Karen National Liberation Army, hevdet i begynnelsen av april å ha beslaglagt alle militærbasene i Myawaddy, hovedbyen på grensen til Thailand i delstaten Kayin.
En hærbataljon klamret seg til en posisjon ved siden av en av Myawaddys to broer, assistert av Border Guard Force, en rivaliserende Karen-gruppe som hadde hatt ansvaret for grenseområdets sikkerhet i årevis, og drev lukrativ virksomhet ved å gi beskyttelse til områdets kasinoresorter med lenker til organisert kriminalitet.
Styrken, som erklærte seg nøytral i januar, kontrollerer nå byen med militære regjeringsadministratorer fortsatt på plass, og fremhever hvordan noen militsgrupper fortsatt prioriterer sine egne interesser.
«Dette er ikke en svart-hvitt-situasjon. Dette er ikke regimet som gjenerobrer og konsoliderer kontrollen, sa Michaels slåss i området. «Dette er regimet som henger på, og holder fotfeste ved barberhøvelen.»
I mellomtiden har militæret presset KNLA og People’s Defense Forces ut av Kawkareik, en strategisk viktig by langs veien som forbinder Myawaddy med resten av landet.
Tusenvis av sivile har flyktet fra Myawaddy og Kawkareik. Men mange sivile har ikke klart å rømme.
Minst 1015 sivile dødsfall er dokumentert fra 1. november til 1. mai, ifølge Assistance Association for Political Prisoners, en vakthundgruppe som sporer politiske arrestasjoner, angrep og ofre. Det står at 4962 sivile har blitt drept totalt siden militæret tok makten for tre år siden.
Vakthunden skyldte dødsfallene på militærets økende bruk av svidd jords taktikk og kamper som beveget seg inn i mer befolkede områder.
«Militæret har i økende grad mistet områder med kontroll de siste månedene, noe som bare har økt deres bruk av denne strategien, og har svart med luftangrep, beskytning og så videre i sivile områder,» sa AAPP i en e-post.
Gruppen la til at antallet sivile dødsfall i de siste månedene med kamper sannsynligvis er det dobbelte av det den rapporterte, om ikke mer, men at den ikke kan dokumentere tallene på grunn av intensiveringen av konflikten.
Kyaw Zaw, en talsperson for skyggeregjeringen for nasjonal enhet, sa at militæret hadde ødelagt 343 sykehus og klinikker siden det tok makten, og at disse angrepene hadde akselerert de siste to månedene, selv om han ikke hadde spesifikke detaljer.
Eubank, med Free Burma Rangers, sa at han og teamene hans som opererer nær frontlinjene har vært vitne til militæret, kjent som Tatmadaw, slåss med en » fart og kraft og en ondskap som vi aldri har sett.»
Men i kampen mot en felles fiende viser motstanden økende enhet, sa han.
«Hæren i Burma er fortsatt sterkere enn noen av disse motstandsgruppene, og hvis de ønsker å bringe en divisjon eller to ut i livet, vil de vinne kampen, men de er ikke sterkere enn alle andre sammen,» sa han.
HVA KOMMER SÅ
Hvorvidt den enheten vil fortsette hvis regimet faller, og om de ulike motstandsstyrkene kan bli enige om en felles vei videre for Myanmar, er et åpent spørsmål, sa Michaels.
«På den ene siden er Myanmar ikke Syria – det er felles årsak i kampen mot regimet,» sa Michaels. «Men samtidig, ettersom regimet har trukket seg tilbake fra noen områder, er det i det minste indikatorer på potensielle fremtidige konflikter mellom grupper.»
Han bemerket en hendelse i den nordlige Shan-staten forrige måned der tropper fra to medlemmer av Three Brotherhood Alliance – Myanmar National Democratic Alliance Army og Ta’ang National Liberation Army – byttet ild over en territoriell strid. En person ble skadet.
Gruppene ble raskt enige om å trekke seg, men hendelsen illustrerer at territoriell spenning er reell, sa Michaels.
En opposisjonspolitiker som fortsatt er inne i landet, som snakker på betingelse av anonymitet for sin egen sikkerhet, sa at Myanmars folk har et felles ønske om fred og stabilitet, men de forskjellige fraksjonene forfølger fortsatt sine egne interesser.
«Det er vanskelig å forutsi hva som er foran oss, og de har fortsatt ikke en eneste politisk retning eller mål. Jeg tror det er et stort problem i denne situasjonen, sa han.
«Myanmar står nå ved et veiskille.»
___
