russisk den planlagte sjøgrenseoverføringen virker som hybrid krigføring, sier den tidligere ambassadøren i Moskva Hannu Himanen.
Russland har kunngjort sin intensjon om å flytte ensidig i sin definisjon av sin sjøgrense mot Finland og Litauen. Dette er et utkast fra det russiske forsvarsdepartementet.
Himanen understreker at det foreløpig ikke foreligger informasjon om detaljene i utkastet.
– Vi vet ikke nøyaktig hva utkastet inneholder. Men selv om det bare var en teknisk koordinatsjekk, ville det kreve en bilateral diskusjon.»
Finlands østgrense ble utvidet med 20 kilometer i 2018, ettersom målemetodene ble mer presise. Grensen ble avtalt i en felles grensevandring som varte i mer enn ti år.
Himanen forteller at han lette etter informasjon om utkastet fra russiske kilder.
«Ut fra dem ser utkastet ut til å være formulert på en slik måte at det sjekker omfanget av det regionale vannet. Hvis og når spørsmålet dreier seg om definisjonen av territorialfarvann, det vil si det suverene vannområdet som tilhører Russland, så hvis Russland gjør det ensidig, er saken alvorlig. Det er en stor prinsippsak.»
Utenriksminister Elina Valtonen (kok) sa onsdag at det sannsynligvis er en rutineoperasjon. Valtonen mener det ikke er noen grunn for Finland til å gjøre noe med det foreløpig.
Himanen det er ikke kjent at Russland tidligere har laget lignende planer i Østersjøen.
I 2015 gjorde Russland krav på territorier på Nordpolen.
«Russland forhandlet også i svært lang tid med Norge om definisjonen av havgrensen mellom dem.»
Et naturlig sammenligningspunkt er ifølge Himanen Kinas aktiviteter i Sør-Kinahavet.
«Kina har benektet synspunktene til andre land i regionen, som generelt anses som legitime, om hvordan kontinentalsokkelen og maritime økonomiske soner defineres. Kina har gått så langt som å bygge kunstige øyer, som skulle bevise at det er kinesisk jord.»
Himanen Ifølge ham er Russlands handlinger knyttet til krigen i Ukraina og de nylige NATO-medlemskapene til Finland og Sverige.
«Jeg ser ganske mye på dette fra den konteksten.»
Tirsdag mottok Stortinget den såkalte omgjøringsloven. Basert på den kan folk hindres i å søke internasjonal beskyttelse ved Finlands riksgrense og i dens umiddelbare nærhet. Formålet med loven er å svare på Russlands hybridoperasjoner ved grensen.
Er det å redefinere havgrensen svaret på handlingene til den finske regjeringen?
«Selvfølgelig kan du spekulere i det også, men jeg vil ikke koble dette til grenseloven, men mer generelt til situasjonen skapt av krigen i Ukraina.»
Ifølge Himanen er saken muligens også knyttet til spørsmålet om den såkalte spøkelsesflåten, det vil si de russiske oljetankskipene som beveger seg gjennom det danske sundet. Danmark har vært i ferd med å begynne å kontrollere skip, noe som vil begrense deres bevegelser i området.
«Jeg tror dette er et verktøy for hybrid krigføring. Russland kan og ønsker ikke å eskalere situasjonen militært på både de baltiske og finske grensene, fordi dets militære styrker er fullstendig begrenset til Ukraina.»
På spørsmålet det kan også være en provokasjon å teste hvordan Finland, NATO og EU vil reagere, sier Himanen. Tidspunktet kan ha sammenheng med det europeiske valget.
«Testreaksjoner er en normal russisk aktivitet. Nå er diskusjonen vår definert av hva Russland gjør, og den tjener Russlands mål, spesielt i en situasjon der vi diskuterer hvordan Ukraina skal hjelpes.»
Så hvordan bør Finland opptre? Bør vi ikke reagere på Russlands handlinger dersom landets mål er å skape forvirring og forvirring?
«Man skal ikke gå uten å reagere. Så lenge fakta og detaljer er kjent, må det vises veldig tydelig at vi ikke anerkjenner slike ensidige grenseendringer. Det må gjøres veldig rolig.»
