Lås opp Editor’s Digest gratis
Roula Khalaf, redaktør for FT, velger ut sine favoritthistorier i dette ukentlige nyhetsbrevet.
Somalia er satt til å få betydelig lettelse av sin internasjonale gjeld, slik at et land rammet av borgerkrig, terrorisme og nær økonomisk konkurs kan bli med i det globale finanssystemet igjen etter et fravær på rundt 30 år.
Total lettelse på 4,5 milliarder dollar under IMFs initiativ med tungt gjeldende fattige land ville kutte Somalias gjeld som andel av bruttonasjonalproduktet fra 65 prosent til rundt 6 prosent. Hvis IMF-styret godkjenner gjeldsnedskrivningen på onsdag, vil det markere det fondet har kalt «en viktig milepæl» i gjenopplivingen av en av verdens mest urolige nasjoner.
Nasjonen Afrikas Horn knuste i klankrigføring etter fallet av den kommunistiske regjeringen til Mohamed Siad Barre i 1991 og et mislykket amerikansk forsøk på å stabilisere landet. Dette endte med at tre amerikanske helikoptre ble skutt ned i 1993 i det som ble kjent som Black Hawk Down-hendelsen.
De siste 15 årene har påfølgende regjeringer i Mogadishu, som kun har hatt svak herredømme over et delt land, kjempet mot et islamistisk opprør ledet av den militante gruppen al-Shabaab. Tusenvis har omkommet i raid og eksplosjoner, mens militantene også har startet angrep på nabolandene, inkludert i Kenya i 2013 da 71 mennesker døde i et angrep på Nairobis Westgate kjøpesenter.
Den nåværende regjeringen til Hassan Sheikh Mohamud, som kom tilbake som president for en ny periode i 2022, hevder å ha gjort fremskritt i å undertrykke al-Shabaab, men står nå overfor en av Somalias verste tørkeperioder i minne.
Tjenestemenn nær Sheikh Mohamud sa at gjeldsletteavtalen ville være et vendepunkt og var en støtte for administrasjonens fremskritt med å takle landets dyptliggende økonomiske og politiske problemer.
Konklusjonen om gjeldslette vil gi tilgang til konsesjonelle lån, sa en høytstående tjenestemann på presidentens kontor til Financial Times denne uken. Et treårig IMF-program på 100 millioner dollar som ble avsluttet i forrige måned, vil sikre fortsatt fremgang med økonomiske reformer, og til slutt bane vei for vedvarende vekst, sa han.
«Det er en stor vekt på Somalias rygg og gjør dem i stand til å fokusere på andre økonomiske prioriteringer, for å takle fattigdom og skaffe jobber,» sa Ahmed Soliman, en forsker ved Chatham House-tenketanken i Storbritannia, om gjeldslettepakken. «Du kan ikke oppnå fysisk sikkerhet uten å jobbe mot landets økonomiske velstand.»
IMF og Verdensbankens internasjonale utviklingsforening godkjente gjeldsavskrivningen etter at Somalia nådde såkalt fullføringspunkt etter implementering av 13 av 14 krav knyttet til utgifter, skatteinnkreving, styresett, statistikk og fattigdomsbekjempelse.
Som en del av avtalen har bilaterale kreditorer avskrevet $3 milliarder i gjeld. Russland, som støttet opp Siad Barre-regjeringen på 1970- og 1980-tallet, ga Somalia gjeldslette på 684 millioner dollar i juli.
Gjeldsletteprosessen, som har tatt nesten et tiår, har gått over tre administrasjoner og markerer opptining av forholdet til et internasjonalt samfunn som i 30 år har behandlet Somalia som et farlig problemsted. FNs sikkerhetsråd opphevet denne måneden en 32 år lang embargo på våpenforsendelser til regjeringen i Mogadishu.
IMF og Verdensbanken lanserte HIPC-initiativet for å kutte gjelden til fattige land med høy gjeld i 1996, og de fleste av de 39 kvalifiserte landene hadde mottatt betydelige gjeldsavskrivninger på begynnelsen av 2000-tallet. Etter Somalia-avtalen 20 år senere, er Eritrea og Sudan de eneste kvalifiserte landene som ennå har fullført prosessen.
