Myndighetene forbereder en større reform av sosiale ytelser. Hensikten er å kombinere mange ulike ytelser og gjøre trygd enklere og mer arbeidsfremmende.
Den nye «generelle støtten» skal implementeres i etapper. trygdeminister Sanni Grahn-Laasonen (kok) beskriver reformen som ble satt i gang i fellesnemnda av stortingspartiene som historisk.
I et intervju med Helsingin Sanomat forklarer han for første gang hva universell støtte i utgangspunktet betyr.
– I første fase er planleggingsbordet å kombinere arbeidsmarkedsstøtte og grunnleggende dagpenger til universell støtte fra 2026, sier Grahn-Laasonen.
Samtidig fremmes FPA sin såkalte en-applikasjonsmodell.
«I første omgang er formålet at generell støtte og bostøtte kan søkes med samme søknad».
Arbeidsmarkedsstøtte og grunndagpenger for arbeidsledige er ytelser utbetalt til arbeidsledige som ikke kan mottas samtidig. Selv i dag er de like store, omtrent 800 euro per måned.
Grunndagpenger utbetales til arbeidsledige med arbeidshistorie som oppfyller vilkårene for å motta inntektsrelatert arbeidsledighetstrygd, men som ikke er en del av a-kassen.
Dersom den arbeidsledige ikke har rett til inntektsrelatert eller grunndagpenger, kan han få arbeidsmarkedsstøtte.
Det er kun små forskjeller i ytelsene: For eksempel får de som bor sammen med foreldrene redusert arbeidsmarkedstillegg på grunn av foreldrenes inntekt, men det gjør ikke grunndagpengene.
Hva er den praktiske betydningen av å kombinere to praktisk talt like støtte til «offentlig»?
Den viktigste forskjellen mellom arbeidsmarkedsstøtte og grunndagpenger er varigheten, sier lederen for embetsarbeidsgruppen som forbereder reformen. Liisa Siika-aho fra Sosial- og helsedepartementet.
Grunndagpenger kan mottas i 300–400 dager. Varigheten av arbeidsmarkedsstøtten er ikke begrenset i det hele tatt.
I mange tilfeller opphører den arbeidsløses rett til grunndagpenger og dette overføres til samme beløp arbeidsmarkedsstøtte. Noen har hevet arbeidsmarkedsstøtten selv i flere tiår kontinuerlig, sier Siika-aho.
«Vi må først avgjøre om den generelle støtten skal være begrenset i varighet. Og hvis det kommer, hva betyr det.»
Hvis du kan bare få generell støtte for en stund, mange arbeidsledige vil bli tvunget til å falle utenfor støtteområdet.
«Sannsynligvis derfra ville folk bli overført til inntektsstøtteluka. Du kan ikke forlate noen uten penger. Vi må tenke på ting som dette, sier Siika-aho.
Han understreker at arbeidet kun er i startfasen. Det er også mulig at generell støtte, i likhet med arbeidsmarkedsstøtte, blir ubegrenset i varighet.
Samtidig leder Siika-aho arbeidsgruppen som forbereder reformen av inntektsstøtten. Målet er også å reformere siste utvei-støtten på en eller annen måte slik at avhengigheten av støtten reduseres og arbeidsledige raskere kommer i arbeid.
Bare det er nok å bekymre seg for for tjenestemenn når det gjelder å kombinere to ytelser på samme beløp og fornye inntektsstøtten.
Når det gjelder generalisering, går vi ifølge Grahn-Laasonen frem i etapper nettopp fordi arbeidet er så stort. Man kan ikke ta for stor brikke på en gang, slik at for eksempel utbetalingen av tilskudd ikke settes i fare på noe tidspunkt, sier han.
Regjeringens ambisjonsnivå er fortsatt mye høyere enn ved å kombinere de to ytelsene. Etter første fase, som trer i kraft i 2026, ønsker regjeringen å kombinere andre grunntrygdeytelser, bostøtte og inntektsstøtte med den generelle stønaden i de påfølgende trinnene.
Målet er ifølge Grahn-Laasonen en tydelig og arbeidsfremmende modell der mengden sosial støtte avtar i en rett linje ettersom arbeidsinntekten øker.
Hvor realistisk er det å gjennomføre en så stor reform i denne regjeringsperioden?
«Jeg tror vi har en sjanse til å nå veldig langt. Men det vil helt sikkert være arbeid å gjøre i kommende regjeringsperioder også», svarer statsråden.
Han forteller at målet er å fremme samordning av arbeid og sosial støtte allerede i første fase av generell støtte. Midlene er åpne. Det er ikke øremerket mer til reformen, men det er heller ikke tillagt sparekrav.
Trygd- og Liisa Siika-aho, leder for forsikringsavdelingen, spiller en stor rolle i forberedelsen av reformene. Han tar ikke direkte stilling til hvor langt det er mulig å gjennomføre regjeringens ønsker i løpet av denne funksjonsperioden.
«Det er bra at målnivået er høyt», formulerer Siika-aho.
Han slår likevel fast at for eksempel å kombinere bostøtte og inntektsstøtte til en del av generell støtte er et enormt komplekst og arbeidskrevende prosjekt.
Trygd fra mottakernes synspunkt kan FPA sin en-applikasjonsmodell uansett være en klar forbedring, mener Siika-aho.
Fra 2026 kunne en arbeidsledig som søker om generell støtte bruke samme skjema for å søke om bostøtte.
«Med bakgrunn i svarene kartlegger skjemaet søkerens situasjon og identifiserer om han også har rett på bostøtte. I så fall kan du søke om bostøtte samtidig», forklarer Siika-aho.
Målet er at stønadssøkere ikke trenger å kjenne trygdesystemet inngående for å vite hvilke ytelser de har krav på.
