Kontroversielt lovforslaget om begrensning av politiske streiker ferdigstilles i godt tempo i stortingskomiteene. 1. juli er satt som lovens ikrafttredelsesdato i forslaget, men parlamentet har alltid mulighet til å fremrykke ikrafttredelsen, slik det har vært spekulert i.
Den endelige ikrafttredelsen avgjøres når republikkens president stadfester loven, sier lederen av arbeidslivs- og likestillingskomiteen i parlamentet. Saara-Sofia Sirén (kokk). Utvalget ledet av Sirén er hovedbehandler av loven.
Sirén tar ikke stilling til om utvalget har til hensikt å foreslå ikrafttredelse tidligere.
– Det er ikke tatt noen retningslinjer eller vedtak om dette, sier Sirén.
Sirén opplever at behandlingen av forslaget i komiteen er typisk. Ifølge ham vil det bli håndtert på vanlig måte, uten forsinkelser men på den annen side uten hastverk.
Arbeidslivs- og likestillingsutvalget vil i løpet av neste uke kunne diskutere den grunnleggende presentasjonen av sin rapport. Det er mulig at loven vil gå til plenum for avgjørelse fortsatt i april.
Denne våren har SAK, den sentrale lønnstakerorganisasjonen, og dens fagforeninger organisert uvanlig lange politiske streiker for å motarbeide regjeringens reformer og trygdekutt. Et av motstandsobjektene er nettopp lovforslaget som begrenser streik.
De politiske streikene har fortsatt i fjerde uke nå. SAK ventes å rapportere torsdagvil det fortsette dem selv etter neste uke.
Bare lovforslaget ville begrense streiker som den som er på gang i betydelig grad.
I den ville den maksimale varigheten av politiske arbeidsstans være begrenset til én dag, og den maksimale varigheten av andre politiske arbeidsaksjoner til to uker. I tillegg er støttestreik begrenset.
Loven øker også erstatningsbøter som kan ilegges for streik som bryter med fredsplikten. Foreløpig er den maksimale erstatningsboten 37 400 euro, hvorfra den vil stige til 150 000 euro. Ifølge Sirén gjelder dette ikke bare streik, men også lockout satt av arbeidsgivere dersom de er ulovlige.
En enkelt ansatt kan bli dømt til en bot på 200 euro hvis han bevisst fortsetter en arbeidskamp som retten har funnet ulovlig.
Arbeidslivs- og likestillingsutvalget har organisert flere sakkyndige høringer om lovforslaget, men det kan ikke gå videre til nærmere behandling før det har mottatt en uttalelse fra Grunnlovsutvalget om lovforslagets grunnlovsmessighet.
I mars har Arbeidsutvalget blant annet eksternt hørt sjefsadvokaten til det svenske forliksinstituttet Per Ewaldssonsom ble intervjuet i Helsingin Sanomat og andre finske medier om Sveriges praksis angående politiske streiker.
Ifølge Sirén er Sverige som helhet komplisert: Varigheten av politiske streiker er ikke begrenset av lovgivning, men i stedet er det rettspraksis og tolkning, som i praksis har dannet en viss tidsbegrensning for varigheten av streiker.
Grunnlovskomiteen huhki jobbet overtid i påsken for å få frem sin uttalelse om streiken. Det holdt sine møter skjærtorsdag og påskedag, da resten av parlamentet var i friminutt. Dette tyder også på at loven haster i kraft.
Uttalelsen fra Grunnlovskomiteen ventes å være ferdig denne uken. Utvalget skal ha en generell diskusjon og en detaljert diskusjon om temaet torsdag, så vi nærmer oss slutten.
Parlamentets juridiske komité har allerede utarbeidet sin uttalelse. Uttalelsen fremhever det faktum at lovforslaget innfører et helt nytt prinsipp i finsk arbeidsrett, den enkelte arbeidstakers økonomiske ansvar for arbeidskamp, som videreføringen er bestemt av fagforeningen.
Lovutvalget lister opp mulige problemområder, men ser ingen hindring for å lovfeste. Hele opposisjonen, opp til sentrum, etterlot seg ulike meninger om uttalelsen på grunn av den enkelte ansattes erstatningsutbetaling.
Arbeidsliv– og likestillingsutvalget har blitt en av sentralkomiteene i parlamentet i denne valgperioden på grunn av regjeringens flere arbeidslivslover. I tillegg til streikeloven lager utvalget i disse dager en utredning om avskaffelse av voksenopplæringsstøtten og en uttalelse om gradering av arbeidsledighetstrygden.
I arbeidsledighetstrygden er hovedbehandleren Krista Kiurun (sd) ledet av sosial- og helseutvalget.
Lovforslaget om lokale forhandlinger, som er inne i opinionsrunden og bekymrer fagforeninger, kommer også til arbeidslivsutvalget etter hvert. Det vil bli behandlet først til høsten.
