Opposisjonspartiet Sdp forsøker fortsatt å tilbakeføre begrensningen av streikeretten til Grunnlovsutvalget.
Kongressmedlem Krista Kiuru (sd) foreslo i parlamentets talsmannråd onsdag at den første behandlingen av begrensninger i streikeretten fjernes fra dagsordenen til onsdagens plenum. Venstrealliansen støttet i hvert fall kravet.
Om det tidligere rapportert Ilta-Sanomat.
Siden talsmannsrådet avviste kravet, har Sdp ifølge Helsingin Sanomat til hensikt å presentere lovendringene som skal returneres til Grunnlovskomiteen for vurdering i plenum onsdag kveld.
Det betyr at saken trolig skal stemmes over i plenum torsdag. Det er unntaksvis at tilbakeføring av lovendringen til Grunnlovskomiteen stemmes over i plenum.
Sdp og venstresidens bekymring er knyttet til ikrafttredelsen av restriksjoner på politiske streiker.
Arbeidslivs- og likestillingsutvalget vedtok i sin rapport at begrensningen også gjelder for mulige arbeidskonflikter som pågår den dagen loven trer i kraft.
Så hvis for eksempel fagforeninger i arbeidsorganisasjonen SAK skulle ha politiske streiker i gang når lovendringene trådte i kraft, bør streikene avbrytes. Ikrafttredelsesdatoen er ennå ikke kjent.
Siden Arbeidslivs- og likestillingsutvalget gjorde avklaringen etter Grunnlovsutvalgets behandling, tok ikke Grunnlovsutvalget uttrykkelig stilling til denne ikrafttredelsesbestemmelsen.
Emeritus professor i arbeidsrett Seppo Koskinen kritiserte ikrafttredelsesbestemmelsen Demokratisk magasin i intervjuet.
«En slik bestemmelse innebærer tvangsavslutning av et rettslig arbeidskamp. Jeg er ikke kjent med at dette noen gang har blitt gjort før i forbindelse med en permanent lov», sa Koskinen.
Som kjent er det Koskinens kommentarer at Sdp legger til grunn sitt krav om å returnere saken til Grunnlovsutvalget.
Konstitusjonskomiteen Formann Heikki Vestman (kok) sier på et generelt plan at tilbakeføring av saken til Grunnlovsutvalget «krever et sterkt grunnlovsgrunnlag og mistanke om grunnlovsstridigheten som ligger i utredningen».
— Terskelen for å sende til Grunnlovskomiteen har vært høy.
Grunnlovsutvalget aksepterte allerede i sin uttalelse at streikerettens begrensninger griper inn i tariffavtaler som allerede var i kraft før loven trådte i kraft.
Spesifikasjonen også om eventuelt å påvirke pågående politiske streiker er ikke en tilbakevirkende artikkel, sier Vestman. Lovendringen trer i kraft fra ikrafttredelsesdatoen, ikke før.
– Så vidt jeg forstår er også stortingstjenestemennenes standpunkt at ikrafttredelsesbestemmelsen ikke handler om tilbakevirkende lovgivning, sier Vestman.
Helsingin Sanomat kunne ikke nå parlamentets visegeneralsekretær Timo Tuovist å kommentere.
