Streik | Stemmer regjeringens arbeidslivshandlinger med valgløftene? HS gikk gjennom stevnets taler og Ps

Fagforeninger fortsette å være omfattende denne uken politiske streiker fremmet av regjeringen endringer i arbeidslivet imot. Regjeringen kommer ikke til å trekke seg fra planene sine.

For eksempel formannen i Basic Finns, finansministeren Riikka Purra har sagt at regjeringen fikk mandat til å endre arbeidsmarkedet ved stortingsvalget.

– Dette er tross alt en politisk streik der vi ønsker å motarbeide denne regjeringen, regjeringens program og gjennomføringen av tiltakene som vi anser som viktige og som vi har fått mandat for i valget, sa Purra til parlamentet. i spørretimen i desember.

Opposisjonspartiene Sdp og Vasemistoliitto vurderer derimot at regjeringspartiene ikke fikk mandat fra folket ved valget for forslagene de nå driver.

«Det er helt meningsløst for dere å appellere til mandatet mottatt fra folket. Det fikk du med helt andre taler», sa nestlederen i Sdp Matias Mäkynen i samme spørretime.

— Hvis du vil snakke om mandatet, hvorfor sa du ikke et ord om en slik svekkelse av arbeidslivet før stortingsvalget? svarte formannen i Venstreforbundet Lee Andersson For en matbit.

Hvilken side er rett?

Før valget fortalte regjeringspartiene åpent innbyggerne at når de fikk makten, ville de gjennomføre endringene på arbeidsmarkedet som ay-bevegelsen så voldsomt motarbeidet?

Statsministerens parti For koalisjonens del samsvarer regjeringens politikk på mange måter med det partiet lovet før valget.

Koalisjon kjørte åpenlyst for eksempel store kutt i trygd og fremme av lokale forhandlinger.

Parti blinket også endringer i arbeidsfredslovgivningen, selv om han ikke direkte sa at han ønsket å begrense politiske og støtte streiker.

I hvert fall før valget presset ikke koalisjonen offentlig på for alle arbeidslivsregistreringene av regjeringsprogrammet.

For eksempel var det ikke på bordet før valget å endre første sykemeldingsdag til ulønnet. Førstedagslønn kan imidlertid fortsatt avtales i tariffavtaler i fremtiden.

Heller ikke koalisjonen snakket om å lempe oppsigelser og frister i sine programmer.

Å styrke den såkalte eksportmodellen for lønnsforhandlingene ved å begrense virksomheten til riksforliksmannen var også en ny post i regjeringsprogrammet.

Sekund det største regjeringspartiet, Perussuomaliket, krevde i sitt økonomisk-politiske program under valget, at fleksibiliteten i arbeidsmarkedet også i fremtiden må utvikles innenfor rammen av allment bindende tariffavtaler.

Grunnfinner presset ikke på for endringene som regjeringen nå fremmer under valget. Partiet stilte tvert i mot arbeiderorganisasjonen SAK i undersøkelsen blant annet at han er imot å innskrenke streikeretten.

Grunnfinner i samme undersøkelse advart om farene ved bedriftsspesifikke forhandlinger og sverget til det fagforeningsbaserte tillitsvalgtsystemet. I ettertid «arbeideren» til Basic Finns partikontor Matti Putkonen sa at han hadde sendt svarene på SAKs undersøkelse på egenhånd.

Opposisjonen har ofte tatt opp Riikka Purras uttalelse før valget Intervjuetder han sa at kuttet fra lavinntektsfolk presset av koalisjonen ikke fungerer for grunnleggende finner.

Ved en annen anledning Purra sa at Perussuomaliket er fundamentalt imot frysing av indeksøkninger for lavinntektsfordeler. Han utelukket imidlertid ikke at den økonomiske situasjonen forverres.

Akkurat som koalisjonen presenterte Perussuomalaiset også graderingen av inntektsrelatert arbeidsledighetsforsikring før valget.

Myndighetene driver på mange måter den type trygde- og arbeidslivspolitikk som koalisjonen førte før fjorårets stortingsvalg.

Grunnfinner søkte derimot ikke støtte ved valget for den type arbeidslivspolitikk som partiet nå fremmer i regjeringen. Partiets håndavtrykk kan sees i regjeringsprogrammet fremfor alt i innvandringspolitikken.

Det er slett ikke uvanlig at de største regjeringspartiene inngår kompromisser i saker som er viktige for hverandre.

I forrige regjering klaget det nest største partiet, sentrum, gjentatte ganger på kompromissene det inngikk med venstresiden og de grønne.

Ved neste valg vil regjeringspartienes velgere kunne vurdere om partiet de stemte på har gitt for mange innrømmelser i regjeringen.

Skjønt, basert på undersøkelser, statens arbeidslivsvirksomhet deler tilhengere av grunnleggende finner, partiet støtten har holdt seg høy.

Rating
( No ratings yet )
admin/ author of the article
Loading...