Jose A. Bernat Bacete/ Getty Images
- Elektrisitetsreguleringsforslaget er vedtatt av National Council of Provinces.
- Det neste trinnet er at president Cyril Ramaphosa signerer det i loven.
- Lovforslaget vil revolusjonere elektrisitetsindustrien, og introdusere konkurranse.
- For flere økonomiske nyheter, gå til News24 Business forside.
Elektrisitetsforordningen ble vedtatt gjennom National Council of Provinces (NCOP) på torsdag, og satte SA på en irreversibel bane for strømforsyningsreform som vil avslutte Eskoms 100-årige monopol.
Lovforslaget er en av president Cyril Ramaphosas viktigste økonomiske reformer og er avgjørende for å gi effekt til Eskoms oppdeling og innføring av konkurranse i elektrisitetsmarkedet.
Det har vært et kappløp med tiden for parlamentet å behandle den før den blir oppløst i forkant av valget. Selv om lovforslaget ble godkjent av regjeringen i mars i fjor, betydde administrativ klunking at parlamentet først begynte å behandle det i august.
Rushen i siste liten resulterte i at to av de ni provinsene ikke støttet lovforslaget i NCOP. Det DA-ledede Western Cape stemte mot det med den begrunnelse at det ikke hadde nok tid til å engasjere publikum i meningsfull konsultasjon. Fristaten fikk ikke et mandat fra offentligheten fordi dens provinsielle lovgiver allerede var oppløst for å kampanje for valg.
DA støttet imidlertid vedtakelsen av lovforslaget gjennom nasjonalforsamlingen.
Lovforslaget vil etablere en statseid transmisjonssystemoperatør (TSO) som vil:
- drifte det nasjonale overføringsnettet;
- utføre rollen som systemoperatør som administrerer tilbud og etterspørsel for å balansere nettet; og
- skape en åpen markedsplattform for å muliggjøre konkurransedyktig handel med elektrisitet.
TSOen vil sitte i Eskoms ubundlede National Transmission Company of SA (NTCSA). Den vil kjøpe strøm fra alle produsenter, inkludert Eskoms egne kraftverk og uavhengige kraftprodusenter, på likt og uavhengig grunnlag.
Etter at lovforslaget blir lov, vil prisen på strøm som selges av Eskom til forbrukere fortsatt reguleres gjennom tariffsetting, slik den er nå. Prisingen av kontrakter mellom en villig kjøper og en villig selger – for eksempel en kommune og en uavhengig kraftprodusent – vil imidlertid bli satt konkurransedyktig.
I en uttalelse sa Cosatu at de ikke støtter lovforslaget, som de mener vil føre til Eskoms privatisering og høyere priser. Den mener også at restrukturering av Eskom ikke vil løse dens «flere kriser» med korrupsjon, år med underinvestering og dårlig utstyrt ledelse, men vil øke kostnadene.
«Arbeidere frykter at Eskoms adskillelse kan være en forløper for dens fremtidige privatisering og virkningen dette kan ha på arbeidsplasser og strømtariffer for arbeiderklassens lokalsamfunn. Cosatu vil fortsette å samarbeide med sitt tilknyttede selskap, National Union of Mineworkers, for å ta opp arbeidernes bekymringer med regjeringen og parlamentet og engasjere seg med den om løsninger for å støtte den fortsatte gjenoppbyggingen av Eskom som motoren for Sør-Afrikas økonomiske vekst og industrielle utvikling.»
UCT-professor emeritus Anton Eberhard, som har vært forkjemper for lovforslaget, sa torsdag at SA hadde nådd et punkt uten retur:
«Gjennomføringen av ERA vil starte overgangsprosessen for kraftsystem som er innebygd i energihandlingsplanen for 2022 … Ved å slutte seg til 110 nasjoner som allerede har adskilt overføring fra generasjon, vil SA endelig ha rustet seg for å oppnå energisikkerhet, rimelighet og miljø bærekraft.»
