KORT OPPSUMMERT:
Det er også ake- og bobbane i Sveriges naboland Norge, men nordmennene ønsker ikke å løpe sammen med svenskene. Norge er et av verdens økonomisk mektigste land, men publikum er imot å arrangere de økonomisk ulønnsomme OL.
«Norge har alle nødvendige fasiliteter, de har penger og selvfølgelig idrettsstjerner,» sa Juhan Esks, sportskommentator i den svenske avisen «Dagens Nyheter», til latvisk TV. «Men de har ikke offentlig støtte til å arrangere disse OL.»
Å be om opinionen har trukket grensen for mange OL-bud.
I løpet av de siste 10 årene har folkeavstemninger blokkert de olympiske kandidaturene i Tyskland, Sveits, Ungarn, Polen, Østerrike og Canada, men i den amerikanske byen Boston krevde innbyggerne en folkeavstemning så insisterende at ideen om kandidatur ble forlatt uten å holde den i det hele tatt. I 2018 ble folkeavstemningen til innbyggerne i den kanadiske byen Calgary den niende i rekken da publikum sa nei til ideen om et land som skal være en kandidat for å være vertskap for de olympiske leker.
Professor Jūsefs Fālens ved Institutt for utdanning ved University of Úmeo minnet i en samtale med latvisk fjernsyn Canada om den kostbare opplevelsen med å være vertskap for de olympiske vinterleker.
«Arrangørene av vinter-OL i Calgary 1988 betalte ned sin siste dollar med gjeld for bare et par år siden, så folk har blitt mer bevisste på farene ved å være vertskap for spillene når det gjelder offentlig finansiering eller dekning for mulige spill.» sa Phalen.
Den svenske professoren Fahlen, som intensivt studerte samspillet mellom idrett og politikk, påpekte det
Det svenske folket er veldig sporty – det er 22 tusen idrettsklubber for 10 millioner innbyggere, men samfunnet er kanskje ikke klar til å bruke penger på å arrangere OL.
«For tiden er det en oppfatning i samfunnet at nå mer enn noen gang bør offentlige utgifter brukes til viktige velferdsspørsmål som skoler, boliger, helsevesen og lignende områder,» forklarte Phalen.
Fahlen anser kostnadene ved å arrangere de olympiske leker som uforholdsmessige med den daglige satsingen på idrett. Ifølge ham vil den svenske offentligheten gjerne være vertskap for OL fordi de elsker sport, men de vil ikke at arrangementet skal ha økonomiske garantier fra myndighetene.
«Svensk idrett har et årlig budsjett på 200 millioner euro. Sammenlignet dette tallet med kostnadene ved de olympiske leker, ville svenske skattebetalere rett og slett besvime hvis de visste hvor stor risiko de ville ta for å dekke tapene,» la Fahlen til.
Forslaget om å støtte vertskap for de olympiske leker i det svenske parlamentet ble fremmet av opposisjonsparlamentsmedlem Per Arne Hokansson i begynnelsen av oktober.
Forslaget har fortsatt ikke blitt behandlet i det svenske parlamentet og er ikke på dagsorden, selv om det opprinnelig var forventet at en beslutning ville bli tatt innen utgangen av oktober.
På den annen side uttalte Sigulda fylkesrådsleder Līga Sausiņa at det allerede er funnet land for byggingen av den olympiske landsbyen, og bygningene vil senere bli brukt til å supplere byens boligfond. Etterspørselen i Sigulda er svært stor, så Sausiņa ser ikke risikoen for å måtte tenke på hva de skal gjøre med ulønnsomme OL-bygg etter OL.
«Jeg ser definitivt fordelen. For det første ser jeg fordelen i det faktum at stedet der det for øyeblikket ikke er noen konstruksjon tar form,» sa Sausiņa. «Veiinfrastrukturen må bygges på en helt annen måte der, men OL vil definitivt komme gjennom [bobsleja un kamaniņu] spor er et stort bidrag til både økonomien i regionen og økonomien i Latvia som helhet.»
Selv om Latvias økonomi ikke er i den beste tiden og det er ingen mangel på presserende problemer, lokale tjenestemenn.
Statsviter Lelde Metla-Rosenthal forklarer dette med publisiteten som vertskap for de olympiske leker ville gi. For større land er publisitet ikke så viktig, så de beregner utgifter først.
– Jeg har for eksempel full forståelse for at det sveitsiske samfunnet og også den politiske eliten på lang sikt nektet å arrangere de olympiske leker, for selvfølgelig lønner denne investeringen seg knapt for Sveits, fordi alle kjenner dem, sa Metla-Rosenthal.
Kanskje det kunne lønne seg å holde en folkeavstemning om å arrangere OL i Latvia, men den deprimerende statistikken så langt har oppmuntret flere land til ikke å holde en folkeavstemning. For å sette i gang en folkeavstemning i Latvia, bør det først utarbeides et lovutkast, og underskriftene til minst en tiendedel av velgerne bør samles inn for innsending til Saeima.
