Ukraina signerte en 10-årig sikkerhetspakt med en ny NATO-stat. Hva denne avtalen betyr for Kiev og allierte

Finland, et av de nyeste NATO-medlemslandene, signerte onsdag en 10-årig sikkerhetspakt med Ukraina og vil sende det ytterligere militærhjelp på 188 millioner euro.

Avtalen dekker sikkerhetssamarbeid og langsiktig støtte, inkludert støtte til Ukrainas forsvar og sikkerhet mot russisk invasjon og for reformer og gjenoppbygging, sa den finske presidenten. Alexander Stubb (bildet, til venstre)etter å ha møtt sin ukrainske kollega Volodymyr Zelensky i Kiev, melder Reuters, sitert av News.ro.

«Den 10-årige avtalen er bevis på Finlands langsiktige forpliktelse til å støtte Ukraina,» sa han i en uttalelse.

Finland vil også levere en annen pakke med militært utstyr, inkludert luftvern og tung ammunisjon, blant annet, sa Stubb på en felles pressekonferanse med Zelenski i den ukrainske hovedstaden.

Stubb spesifiserte at den nye bistandspakken vil bringe Finlands totale bidrag til forsvaret av Ukraina, fra og med 2022, til omtrent 2 milliarder euro.

«Vi gir ikke denne militære støtten bare for at Ukraina skal forsvare seg selv, men for at Ukraina skal vinne denne krigen», påpekte den nylig innsatte presidenten i Finland, som har rettighetene til landets utenrikspolitiske beslutninger.

Ukraina er avhengig av vestlige luftforsvarssystemer mot sin militært overlegne fiende og har lenge presset sine internasjonale partnere til å øke våpenforsyningen for å avvise Russlands økende angrep på byer og dets energinettverk.

Den ukrainske utenriksministeren Dmytro Kuleba klaget i et intervju med Reuters onsdag over at Kievs partnere ikke sørger for nok luftvern til å beskytte seg mot russiske missilangrep, selv om de har mer enn 100 Patriot-systemer i arsenalene sine.

NATOs utenriksministre møttes i Brussel onsdag for å ta opp hvordan man kan sette militær støtte til Ukraina på en mer bærekraftig langsiktig basis for å beskytte seg mot eventuelle kraftige kutt i USAs støtte dersom Donald Trump kommer tilbake i Det hvite hus.

Finland forbereder også en fireårsplan for å støtte Ukraina, med et utviklings- og gjenoppbyggingsbudsjett på 290 millioner euro, sa Zelenskis kontor i en uttalelse.

Finland deler en grense på 1340 km med Russland og ble med i NATO i fjor, og brøt med generasjoner av militær allianse for å styrke forsvaret mot enhver potensiell trussel fra naboen.

Hva er sikkerhetsavtalene som Ukraina signerer med sine allierte

Finland ble onsdag det åttende NATO-medlemmet som signerer en bilateral sikkerhetssamarbeidsavtale med Ukraina, og lover å opprettholde langsiktig støtte ettersom den 25 måneder gamle krigen med Russland fortsetter uten en ende i sikte.

G7, gruppen av verdens rikeste demokratier, signerte en felles erklæring på NATO-toppmøtet i Vilnius i juli i fjor, der de forplikter seg til å etablere «langsiktige sikkerhetsforpliktelser og avtaler» med Ukraina, som skal forhandles bilateralt.

Siden den gang har mer enn 30 land signert erklæringen.

Avtalene skulle love fortsatt tilførsel av militær- og sikkerhetshjelp, støtte til utvikling av Ukrainas forsvarsindustrielle base, opplæring av ukrainske soldater, informasjonsdeling og etterretningssamarbeid, samt støtte til cyberforsvar.

Partene vil også umiddelbart holde konsultasjoner med Kiev for å bestemme «passende neste skritt» i tilfelle et «fremtidig russisk væpnet angrep.»

En erstatning for å bli med i NATO?

Kiev sier at ordningene bør inneholde viktige og konkrete sikkerhetsforpliktelser, men at avtalene på ingen måte vil erstatte dets strategiske mål om å bli med i NATO. Den vestlige alliansen anser ethvert angrep på et av sine 32 medlemmer som et angrep på alle, i henhold til artikkel 5.

«Det har vært spekulasjoner om at ved å inngå et tilstrekkelig antall slike avtaler trenger vi ikke lenger medlemskap. Falskt. Vi trenger NATO-medlemskap,» sa Ihor Jovkva, den ukrainske presidentens utenriksrådgiver.

I januar ble Storbritannia det første landet som signerte en slik sikkerhetsavtale med Ukraina for en periode på 10 år, i løpet av denne tiden håper Kiev å lykkes med å bli med i NATO. London sa at avtalen formaliserte støtten at den «vil fortsette å sørge for Ukrainas sikkerhet, inkludert informasjonsdeling, cybersikkerhet, medisinsk og militær trening og forsvarsindustrielt samarbeid.»

Tyskland og Frankrike var de neste landene som signerte dokumentene, og senere ble Danmark, Canada, Italia og Nederland med.

Hva ønsker Ukraina med disse avtalene?

Ihor Jovkva fremhevet som «veldig viktig» bestemmelsen i den britiske avtalen om at konsultasjoner kunne finne sted innen 24 timer for å gi rask og vedvarende hjelp. Den ukrainske tjenestemannen kommenterte at denne bestemmelsen går utover det «beryktede» Budapest-memorandumet fra 1994, da Ukraina mottok sikkerhets-«forsikringer» fra Storbritannia, Russland og USA i bytte mot å gi fra seg atomvåpen på sitt territorium. «Vi ønsker ikke å gjenta den beryktede opplevelsen av Budapest-erklæringen, som forble bare en erklæring,» sa han.

Jovkva uttalte at det ikke er nødvendig for Ukraina å skynde seg å inngå disse avtalene. «Jeg trenger ikke 10 eller 15 avtaler inngått innen en uke. Jeg vil heller at de samme 10 eller 15 avtalene skal være gjennomtenkte, godt forhandlet og med konkrete tegn på langsiktig og variert støtte til Ukraina,» sa president Zelenskis rådgiver påpekte.