En ny studie utforsket de underliggende motivasjonene bak deling av konspirasjonsteorier, selv når mennesker ikke nødvendigvis tro dem.
Forskere identifiserte tre hovedårsaker: motivert deling, gi varsling og behov for kaos.
Interessant nok behov for kaos dukket opp som en sterk driverovervinne selv partipolitiske hensyn.
Studien ble utført i desember 2018, i USA, gjennom Lucid-plattformen og inkluderte 3 336 svar. Av disse identifiserte 1.772 seg som demokrater eller lenende demokratiske, og 1.564 identifiserte seg som republikanere eller lenende republikanere.
Deltakerne i denne studien ble vurdert basert på deres tro på spesifikke konspirasjonsteorier, for eksempel påstander om at Donald Trump konspirerer med hemmelige samfunn som Ku Klux Klan, eller at Mueller-etterforskningen var en front for forbrytelser begått av Clintons og Barack Obama.
Viljen til å dele disse teoriene ble så undersøkt i forhold til deltakernes politiske tilhørighet.
For å vurdere «alarm»-motivet ble deltakerne spurt om de oppfattet sitt politiske parti som «vinnende» eller «taper» oftere i viktige saker. Dette hadde som mål å utforske om følelsen av å være på den tapende siden påvirket ønsket om å dele konspirasjonsteorier.
For behov for kaos målte en etablert skala med åtte punkter respondentens ønske om ekstrem forstyrrelse av den eksisterende sosiale orden. Kontrollvariabler som alder, inntekt og utdanning ble også vurdert.
Resultatene var overraskendeoppsummerer IFL Science-portalen.
De med en stort behov for kaos var mer villige til å dele alle seks konspirasjonsteoriene nevnt i studien. Dette overvant impulsen til å slå alarm til siden som ble sett på som taperen.
Faktisk fant forskerne at Oppfatningen av å «tape» var negativt relatert til viljen til å dele konspirasjonsteorier.
I motsetning til dette var det mer sannsynlig at de som følte at de «vinner», spre reell informasjon.
Selv om «behovet for kaos» hadde en mindre innvirkning sammenlignet med faktisk tro på teoriene, hadde det konsekvent større innflytelse enn partisyn og ideologi.
Forfatterne foreslår at impuls til å utfordre hele det politiske systemetsnarere enn bare ideologiske rivaler, er en sterk motivator å dele konspirasjonsteorier på sosiale medier.
Forskerne konkluderer med at motivasjonen bak deling av konspirasjonsteorier kan være mer nyansert enn tidligere antatt, med «behovet for kaos» som spiller en betydelig rolle.
Denne studien legger et nytt lag til vår forståelse av de komplekse motivasjonene som driver deling av konspirasjonsteorier, og fremhever den potente rollen til et ønske om systemisk omveltning.
