Akutt bronkitt det er vanligvis på grunn av virusinfeksjoner i nedre luftveier, inkludert influensa A og B, parainfluensavirus, respiratorisk syncytialvirus og humant metapneumovirus. Andre faktorer kan være øvre luftveisinfeksjoner, som er forårsaket av rhinovirus, koronavirus og adenovirus. Den vanligste årsaken til akutt bronkitt er influensa, med en mye mindre prosentandel av tilfeller av akutt bronkitt som følge av en bakteriell infeksjon. Kronisk bronkitt utvikler seg oftest i røykere. Passiv eksponering for tobakksrøyk kan også bidra til utvikling av kronisk bronkitt.
Andre årsaksfaktorer inkluderer eksponering for forurenset innendørs eller utendørs luft, tilstedeværelse av støv under arbeidsforhold eller eksponering for irriterende kjemikalier. Kronisk bronkitt kan også utvikle seg hos pasienter med en historie med tilbakevendende lungeinfeksjoner eller økt reaktivitet av luftveier. Forverring av kronisk bronkitt er vanligvis assosiert med influensa, parainfluensavirus, koronavirus eller rhinovirusinfeksjoner. Økte nivåer av luftforurensning med svevestøv og ozon er også en årsak til forverringer.
Det patologiske kjennetegnet ved kronisk bronkitt er luftstrømsbegrensning som følge av betennelsen og økt produksjon av slim i de store luftveiene. Sykdomsprosessen starter når luftveisskade fører til betennelse og ombygging av luftveisepitelet, noe som forårsaker slimhypersekresjon, luftveisobstruksjon og økt mottakelighet for bakteriell kolonisering. Tilstedeværelsen av patogene bakterier i lungene er en vanlig årsak til forverring av kronisk bronkitt og kan også være assosiert med sykdomsprogresjon. En kontinuerlig syklus følger hvor betennelse og infeksjon føre til ytterligere epitelskade som opprettholder langvarig betennelse og fører til ombygging av luftveiene.
Kronisk bronkitt utvikler seg ved gjentatt eksponering for tobakksrøyk, miljøirriterende stoffer og/eller luftveisinfeksjoner forårsaker skade på de store luftveiene.
Inflammatoriske celler i luftveislumen og epitel frigjør mediatorer som kontrollerer luftveisbetennelse og ombygging, som er karakteristisk for kronisk bronkitt.
Den første akutte fasen av akutt bronkitt begynner med tilstedeværelsen av symptomer som feber, ubehag og muskelsmerter innen 1-5 dager. Disse manifestasjonene varierer i grad av uttrykk og varighet og avhenger av arten av smittestoffet. For eksempel gir rhinovirusinfeksjon ofte ingen symptomer eller fører til utvikling av mindre symptomer, mens influensa- og parainfluensavirus gir de mest alvorlige og langvarige symptomene. Den langvarige fasen av akutt bronkitt varer 1-3 uker og inkluderer hosteøkt utgivelse av sputum og tilstedeværelse av hvesing.
Akutt bronkitt skiller seg fra øvre luftveisinfeksjoner ved tilstedeværelse av hoste, sputum og hvesing. Tegn og symptomer på akutt bronkitt skiller seg fra lungebetennelse ved at lungebetennelse i tillegg til hvesing også er preget av en økning i vitale tegn – hjertefrekvens >100 slag/minutt, respirasjonsfrekvens >24 pust/minutt og temperatur >38 °C.
Kronisk bronkitt er en manifestasjon av kronisk obstruktiv lungesykdom – KOLS, som involverer hoste og oppspytt, med eller uten tungpustethet, som varer i minst 3 måneder i 2 påfølgende år. Det viser seg oftest i røykere over 40 år og er assosiert med eksacerbasjoner der hoste, tungpustethet og oppspyttproduksjon øker. Pasienter med kronisk bronkitt har økt risiko for å utvikle lungebetennelse og andre luftveisinfeksjoner. Betydelige pustevansker under trening det er også observert i hvile med utviklingen av sykdommen når man når 60-70 år.
Referanser:
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC7151913/
