Cu siève ai trect, la un moment dat în livet, printr-un eventant både stressende og de consummatory, slik at cei dragi țau spus, pe un ton vezparat: «Nu te mai supără că ți se sparge un vasge și face AVC. ” Men er det noen sannhet i forholdet mellom vaskulær cerebral (AVC) stressulykke? Her er ce spunnet studiile.
Despre stres știm cam todos cát de nociv este pentru sănătorea noastră emoțională. Dar nu mai pún viktig este impactul stresului asupra sanità nostre fisica. Tallrike studier viser at varig bekymring, angst og nervøsitet kan øke risikoen for hjerte- og karsykdommer, spesielt risikoen for hypertensjon og hjertesykdom.
Dessverre, blant de ødeleggende effektene av stress – spesielt stress på jobb – er antallet AVC hos voksne.
Forholdet mellom stress og AVC
Det er beviser ugjendrivelig că stresul este un factor de risc major în apărătura accidentului vaskulær cerebral. Dar care anume este mecanismul ce stă la baza declanșării unui AVC pe fondul stresului este still o neconnoșă.
Cercetatorii cred că stresul poate duce la declanșarea unei cascade de chemichies în organisme, factori care bestemme den økte risikoen for boli cerebrovere.
Mai enkel spus, hvis ai și alte problem de sănătoare sau factori de risc, stresul «îți pune capac» prin declanșarea av inflammations, økning av tensisii arteriale și agravarea altor condiții medisinske preexistente.
Toate acestea, combinate, danner en «cocktail Molotov» pentru creierul tău skjør, explică savanții.
Conesințele stresului asupra ergibő
Nenumărate studii au relevat că stressul psihosocial – ase cum este cel experimentat la locul de labora – este tråder legat de risiko av AVC, både hemorragiske og iskemiske.
I en lignende studie publisert i tidsskriftet Neurology, trekker leger oppmerksomhet til det faktum at overoppfordring til jobben – preget av tidsfrister, økt ansvar og mentalt press – er assosiert med en 22 % større risiko for en cerebral vaskulær ulykke.
En annen multisentrisk forskning publisert i The Lancet magazine identifiserte de viktigste risikofaktorene i declan-området til AVC, stresul tiumărându-se blant de nummererte.
Ifølge eksperter, stresul la locul de labora poate determina depresie, angst, hypertensiune. Men, det favoriserer adopsjon av noen skadelige vaner for helsen, for eksempel dezibalitacia alimentatia, fumatul, overdreven forbruk av alkohol eller lavt forbruk.
Kronisk stress og depresjon i fortiden er også assosiert med økt risiko for iskemisk transitulykke (AIT) hos middelaldrende eller eldre mennesker, ifølge en studie publisert i magasinet Stroke.
Acest tip de accident vascular debutează bruscu, cu afazie (tulburări de vorbire şi orientare în timp), falgățea sau vederii la un ochi, paresis, paralizie sau doar amorţeli şi senzaţie de weight pe halfe de corp.
Du kan oppleve ameţeală, senzaţie de oboseală, caadea pacientului på grunn av muskelsvakhet.
Likegyldig etterfølgende acestor semne, konsultert medisinsk neîntârziat pune diagnosticul de certitudine. Så, cu stresul nu-i de playa si nici nå trebuie ignorer fenomenul, mai ales if «te Șîne în corzi» de ceva vreme!
Mindre stress la locul de labora.
Følgende metoder kan brukes for å avstresse arbeidsplassen:
- respiră frêt sau ia-ți pauze în care să meditezi într-un quêt tîsît
- lytt til favorittmusikken din i stykker
- stå opp fra skrivebordet hvert 60. minutt og bevege deg litt
- adu-ți de hâmă un paquet cu sunn mat
- înviorează arbeidsrommet med planter, blomster eller fotografier
- konsentrer deg om hver oppgave, en etter en, til slutten
- evită multitaskingul sau resolvarea mai multor oppgaver în siên timp
