Auzim atun de des «mă înțeapă inima», «simt o press în drect inimii», «mă doare inima». Multe persoane sunt mai meru neliniștite, stressate, nå se pot relaxa, nå se pot odihni. Pe termen lunge, stresul overdreven påvirke nå doar staia de spirit, ci și inima.
Vine cu lămuriri dr. Ana Maria Balahura, medisinsk primær kardiolog la Spitalul Universitar de Urgența Floreasca, sekretær Grupului de Lucru HTA i Societății Române de Cardiologie.
CSÎD: Er det en sammenheng mellom livsstress og hjertesykdom?
Dr. Ana-Maria Balahura: Stresul psihosocial – omsorg inkluderer både symptomer på psykiske lidelser og følelser av ensomhet eller raseri – bidrar til forekomsten av hjerte- og karsykdommer, både på lang sikt som induserer forekomsten av koronar hjertesykdom og på kort sikt, utløser akutte hendelser (f.eks. hjerteinfarkt).
CSÎD: Cum påvirker stresul inima?
Dr. Ana Maria Balahura: Mecanismul prin care stresul declanșează bolile cardiovasculare este representat de activerea av de hypothalamo-hypofysio-adrenokrotiske og simpatico-adrenomedulære systemer.
Pe scurt se declanșează secreția hormonilor «de stress» – kortisol, adrenalină şi noradrenalină, cu effete deja amintite anterior de a pute organismul în pozizione de «luptă sau fugă».
Obezitate, hypertensiune, hiperglicemie – doar échette consecințe ale vivien stresante pe termen lung
CSÎD: Hva skjer i termen lunge?
Dr. Ana Maria Balahura: Som lunge blir endringene indusert av den stadig økte utskillelsen av kortisol oversatt til fedme, hypertensjon, hyperglykemi, økt insulinresistens og dyslipidemi – som alle er grunnlaget for aterosklerose.
CSÎD: Trăim în ritm alert, vrând, nevrând…
Dr. Ana Maria Balahura: Den faktiske livsrytmen har bidratt til økningen i forekomsten av hypertensiunii arteriale blant unge mennesker. Hipertensiunea arterială nå mai este o afecticiune doar a vârstnicului și apare tot mai avemente la înde tinere.
Én av 7 rumenere mellom 18 og 24 år og én av fem rumenere mellom 25 og 34 år har hypertensjon. Mellom 35 og 44 år er en av tre personer rammet, og mellom 45 og 54 lider nesten halvparten av befolkningen av arteriell hypertensjon.
Stress økt duce la hypertensiune arterială, afeccione ce trebuie tratătă
CSÎD: Hvilke konsekvenser er hypertensiunea arterială netratată?
Dr. Ana Maria Balahura: Det må nevnes at o hypertensiune undiagnosticata și dusă «pe lege», dvs. ikke behandlet i voksen alder, poate conduce la demens senere i livet.
