På overgangsalder ulike endringer observeres i hormonell balanse. Den mest betydningsfulle er reduksjonen i serumkonsentrasjoner av sirkulerende østrogen, som fører til noen fysiologiske endringer som kjønnsorganatrofi og tap av bentetthet. Disse endringene fremmes av en betydelig reduksjon i nivåene av østradiol – E2 og østron – E1. Estron fortsetter å produseres gjennom perifer aromatisering til nivåer av østradiolprodusert av eggstokkene, senkes. Imidlertid fortsetter eggstokkene å produsere androstenedion og testosteron. Dette, sammen med en reduksjon i nivåer av kjønnshormonbindende globulin – SHBGfører til høyere nivåer av frie androgener – mannlige kjønnshormoner.
Reduserte serumkonsentrasjoner av dette globulinet er assosiert med en høyere prevalens av diabetes type 2 og hjerte- og karsykdommer hos postmenopausale pasienter. De lave nivåene av SHBG og de forhøyede sentral fedme er risikofaktorer for utvikling av metabolske sykdommer. Hos kvinner i overgangsalderen er det en økning i totalt kolesterol, som skyldes en økning i nivåene av «det dårlige» LDL kolesterol. Under overgangsalderen nivåene av «godt» HDL kolesterol senkes også. Disse endringene fører til økt kardiovaskulær risiko hos postmenopausale kvinner overgangsalder.
Denne perioden har også en økning i totalen kroppsvekt. Det har blitt funnet at i overgangsalderen øker vekten med gjennomsnittlig 1 kilo per år. Denne generelle økningen i kroppsvekt har ikke vist seg å være direkte relatert til endringer i hormonell balanse, men ser ut til å være assosiert med økende alder, noe som resulterer i redusert energiforbruk. Menopause er assosiert med økt avleiring av subkutant og visceralt fett i mageområdet.
Hos premenopausale kvinner østrogener er assosiert med akkumulering av subkutant fett i sete- og lårområdene. Denne kvinnelige typen opphopning av fett er assosiert med positive kardiometabolske effekter og redusert insulinresistens. Androgener, tvert imot, er ansvarlige for akkumulering av subkutant fett i mageområdet, noe som fører til metabolsk ugunstige konsekvenser. Denne typen sentral overvekt er assosiert med økt risiko for hjerte- og karsykdommer og stoffskiftesykdommer, samt redusert fysisk aktivitet og dårligere livskvalitet.
I overgangsalderen er det en økning i follikkelstimulerende hormonnivåer – FSH og senke serumkonsentrasjoner av sirkulerende østradiol. Androgennivået forblir uendret, noe som resulterer i relativ hyperandrogenemi. Nedgangen i kjønnshormonbindende globulinsyntese under overgangsalderen øker også androgennivået. Dette fører til en endring i kroppssammensetning, som er preget av en mannlig type fettfordeling, som f.eks fettvev akkumuleres mest i mageområdet. En økning i totalt visceralt fettvev ble også observert.
Forholdet mellom østrogener og sentral fett hos postmenopausale kvinner har vist seg å være toveis, noe som tyder på at økt sentral fett også kan føre til økte nivåer av østrogen. Dette skyldes produksjonen av østrogener gjennom perifer omdannelse av androgener i fettvev – en aromatiseringsprosess. Overvektige postmenopausale kvinner har vist seg å ha høyere østrogennivåer enn normalvektige. Imidlertid har disse østrogenene oppnådd gjennom perifer aromatisering ikke blitt funnet å være assosiert med positive kardiometabolske effekter som å redusere risikoen for å utvikle diabetes, hjerte- og karsykdommer og insulinresistens.
Referanser:
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC8569454/
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC8373626/
